VM i fotball 2014 var det 20. verdensmesterskapet i fotball og ble arrangert i Brasil fra 12. juni til 13. juli i 2014. Finalen ble spilt på Estádio do Maracanã, hvor Tyskland vant turneringen ved å beseire Argentina 1–0 og tok sin fjerde VM-tittel.
Det var andre gang at Brasil arrangerte VM, det første var i 1950. Brasil ble valgt som vertsnasjon i 2007 uten motkandidater etter at det internasjonale fotballforbundet, FIFA, bestemt at turneringen ville bli avholdt i Sør-Amerika. Dette var første gang VM ble arrangert i Sør-Amerika siden 1978 og femte gang totalt.
Alle tidligere verdensmestere siden starten i 1930 – Argentina, Brasil, England, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Uruguay – var kvalifisert for mesterskapet.
Gruppespillet startet med mye intensitet og mange mål. I de første 16 kampene (kampdag 1) ble det scoret 49 mål, altså over tre mål i snitt pr. kamp. Det inneholdt også en rekke overraskelser. Tittelholderne Spania ble eliminert i gruppespillet, sammen med de tidligere vinnere England og Italia. Uruguay ble slått ut i åttedelsfinalen og Frankrike ble eliminert på kvartfinalen. Vertslandet (og vinneren av Confederations Cup året før) Brasil tapte mot Tyskland i den første semifinalen. Ved å vinne finalen ble Tyskland det første europeiske laget til å vinne et VM i Amerika. Det markerte også at for første gang hadde lag fra samme kontinent vunnet tre VM på rad (etter Italia i 2006 og Spania i 2010).
FIFA hadde på forhånd bestemt at mesterskapet skulle avholdes i Sør-Amerika, og den 30. oktober 2007 ble vertsnasjonen offentliggjort. Brasil var eneste søker fra Sør-Amerika, og FIFA vedtok samme dag som kunngjøringen at rotasjonen mellom kontinenter skulle stoppe fra og med søknadsprosessen til VM 2018, for å få mer konkurranse. Dette var første VM som ble arrangert i Sør-Amerika siden VM i fotball 1978, da det ble avviklet i Argentina. VM i fotball 1986 var opprinnelig ment å foregå i Colombia, men ble flyttet til Mexico grunnet økonomiske problemer i Colombia. Dette var også andre gang mesterskapet ble avholdt i Brasil; første gang var under VM i fotball 1950.
I 2009 ble det også klart at Sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio de Janeiro. Dermed fulgte Brasil samme mønster som USA, som arrangerte VM i fotball 1994 og to år etterpå var vert for Sommer-OL 1996. Dette er de to største internasjonale idrettsarrangementene i verden.
VM i 2014 var andre gang Brasil har arrangert Fotball-VM. Første gang var i 1950, og Brasil ble dermed det femte landet til å arrangere Fotball-VM for herrer to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.
Brasil var automatisk kvalifisert som vertsland, mens alle andre land – inkludert regjerende verdensmester Spania – måtte gjennom en kvalifiseringrunde, som i enkelte deler av verden startet allerede i 2011. Bosnia ble eneste debutant, mens Belgia gjorde et sterkt comeback etter noen år på sidelinjen ved å vinne sin kvalifiseringsgruppe med klar margin. For de nordiske land ble kvalifiseringen en skuffelse: For første gang siden 1982 ble det et VM- eller EM-sluttspill uten nordisk deltakelse, på tross av at Sverige, Danmark og Island kom på 2.-plass i sine kvalifiseringsgrupper.
I Sør-Amerika skjedde det noen klare endringer siden forrige VM: Paraguay, som gjorde det sterkt i forrige VM, havnet på sisteplass i kvalifiseringen, mens Colombia (som ikke hadde vært i VM siden 1998) igjen hadde fått et sterkt lag og ble gruppetoer. Uruguay, som kom på 4.-plass i forrige VM, måtte på sin side gjennom play-off for å kvalifisere seg. Dette var den fjerde VM-kvalifiseringen på rad hvor Uruguay spilte play-off. Her tok de en klar seier og ble med det det siste av de 32 lagene som ble klare for VM.
Oppsett
Kvalifisert
Ikke kvalifisert
Deltok ikke (medlem av FIFA)
Deltok ikke (ikke medlem av FIFA)
AFC: 43 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Det femte laget spilte play-off og tapte mot nummer fem i CONMEBOLs gruppe.
CONCACAF: 35 lag konkurrerte om tre direkte plasser. Fjerdeplassen spilte play-off og vant mot vinneren av OFCs gruppe.
CONMEBOL: 9 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Femteplassen spilte play-off og vant mot det femte laget i AFC. I tillegg ble Brasil automatisk kvalifisert som vertsnasjon.
OFC: 11 lag konkurrerte om én mulig plass. Vinneren spilte play-off og tapte mot fjerdeplassen i CONCACAFs gruppe.
I mars 2013 offentliggjorde FIFA en liste over 52 dommere (hver med 2 assistenter) til det kommende fotball-VM i Brasil. 14. januar 2014 utpekte FIFAs dommerkomité 25 dommertrioer og åtte støtteduoer fra 43 ulike land.
De 32 lagene ble delt i fire potter på åtte lag, hvor hver gruppe inneholdt ett lag fra hver pott. Pott 1 var de seedete lagene; vertsnasjonen Brasil samt de syv øverste landene på FIFA-rankingen per oktober 2013 (vist i parentes). De andre pottene var geografisk basert.
Som i tidligere turneringer hadde FIFA som mål å skape geografisk spredning i gruppene, og ingen lag fra samme konføderasjon kunne bli trukket ut i samme gruppe (med unntak av UEFA-medlemmer; maksimalt to UEFA-lag per gruppe var tillatt). Det var derfor noen ekstra prosedyrer under trekningen for å få til dette:
Ett europeisk lag ble først tilfeldig trukket fra pott 4 og plassert i pott 2 for å lage fire potter som alle har åtte lag. Dette ble Italia.
For å opprettholde geografisk spredning ble en egen «pott X» opprettet under trekningen, der de fire seedede søramerikanske lagene (fra pott 1) ble plassert
Det europeiske laget tidligere trukket fra pott 4 ble deretter plassert i gruppen av førstelaget trukket fra «pott X»
Kampoppsettet ble annonsert i FIFAs hovedkvarter 20. oktober 2011.[2] Åpningskampen ble spilt 12. juni i São Paulo, klokka 17 lokal tid. Gruppespillkampene ble spilt klokka 13, 16, 17, 18 og 19 lokal tid, mens sluttspillskampene gikk 13 og 17 lokal tid. Semifinalene ble spilt 17, mens finalen 13. juli gikk 16 lokal tid.
Norge
Siden det var vintertid i Brasil og sommertid i Norge, var det fem timers tidsforskjell til Norge. I byene Cuiabá og Manaus var det seks timers tidsforskjell til Norge. I disse to byene var avspark en time før.[3]
Gruppespill
Gruppespillet ble kjent for få uavgjortresultater og et stort antall scoret mål. Det første uavgjortresultatet kom ikke før den trettende kampen i turneringen mellom Iran og Nigeria, noe som var rekord siden VM i 1930. Etter kampslutt 20. juni (ca. midt i gruppespillet), var målsnittet på 2,92 mål per kamp, over 28 % høyere enn 2010-VM, og det høyeste siden 1970.
Det var stor dominans av lag fra de amerikanske kontinentene. Enkelte pekte på varmen som faktor, andre på «hjemmefordelen» (første VM på et amerikansk kontinent siden USA 1994; i Latin-Amerika siden Mexico 1986; i Sør-Amerika siden Argentina 1978) hvor lag som Chile, Argentina, Colombia, Costa Rica og Mexico fikk massiv støtte på tribunen, men uansett gikk 8 av 10 lag fra de amerikanske kontinentene videre. Spesielt ble det ansett som svært overraskende at Costa Rica vant, og USA tok 2.-plass, i hver sin «dødens gruppe». Asia på sin side gjorde det dårlig, med bare tre poeng på 12 kamper, ingen seire, og sist i alle sine grupper.
Etter kampdag 2, var seks lag allerede klare for cupspillet etter å ha vunnet begge sine kamper: Nederland, Chile, Colombia, Costa Rica, Argentina og Belgia. Samtidig hadde også store nasjoner røket ut: Spania – regjerende VM- og EM-vinner – var ute etter to strake tap, noe som ble ansett som et sjokk – aldri tidligere hadde regjerende verdensmester startet VM med to tap. Vinnere fra 1966, England, var også ute etter to tap, dette var første gang siden 1958 at England røk ut i gruppespillet. Kamerun, Australia, og Bosnia-Hercegovina var også ute etter to strake tap.
Etter kampdag 3 var nok en tidligere verdensmester slått ut: Italia røk etter å ha scoret kun to mål i turneringen, det minste et italiensk lag hadde scoret siden VM 1966. Hellas kvalifiserte seg for første gang til sluttspillet, mens Costa Rica gikk videre til sluttspillet fra en gruppe med tre nasjoner som hadde vunnet trofeet tidligere. Med unntak av Ecuador, gikk alle lagene fra Sør-Amerika videre, og for første gang gikk tre lag fra Nord-Amerika videre. Det fjerde laget fra Nord-Amerika, Honduras, ble derimot med 3 strake tap VMs dårligste lag sammen med Kamerun.
Oppsett
I gruppespillet blir de 32 lagene delt inn i 8 grupper á 4 lag i hver gruppe. Hver gruppe konkurrerer da i round robin, der lagene som avslutter på første- og andreplass i hver gruppe går videre til sluttspillet.
For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene[4]:
Det gikk fem lag fra Sør-Amerika og seks lag fra Europa videre til sluttspillet, noe som var nøyaktig samme antall som i forrige VM. I første utslagsrunde møttes fire av de fem lagene fra Sør-Amerika hverandre, mens det siste – Argentina – møtte Sveits. De øvrige fem europeiske lagene møtte alle sammen lag fra Afrika (to lag) eller Nord-Amerika (tre lag). Alle gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen, men mange av åttendedelsfinalene ble jevne affærer: To ble avgjort på straffesparkkonkurranse, tre ble avgjort i ekstraomganger med ett-måls-seire, og Nederland slo Mexico etter å ha snudd kampen rett før slutt. Frankrike og Colombia vant på sin side kontrollert sine kamper på ordinær tid med 2–0. Dermed var det fire europeiske lag, tre søramerikanske og overraskelseslaget Costa Rica igjen og avanserte til kvartfinalen, sistnevnte hadde aldri kommet så langt i et VM før. Den «geografiske spredningen» i oppgjørene her var her dårligere enn i åttendedelsfinalene, siden både to europeiske og to søramerikanske lag møtte hverandre. Belgia og Colombia ble slått ut etter fire strake seire av henholdsvis Argentina og Brasil, mens Nederland måtte til straffesparkkonkurranse for å slå ut Costa Rica.
Dermed var det bare «gamle kjenninger» igjen i semifinalene: Gjennom 19 VM-finaler opp gjennom historien før mesterskapet hadde Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland alltid nådd finalen (av tolv ulike land totalt), nå hadde gruppen samtlige fire semifinaleplasser (samtidig som den siste i gruppen, Italia, ironisk nok hadde røket ut i gruppespillet for andre VM på rad). Dette var for øvrig første VM hvor både Brasil og Argentina nådde semifinalen, sistnevnte var i en semifinale for første gang siden 1990. Tyskland var på sin side i semifinalen for fjerde VM på rad, det høyeste antall i VMs historie. Oppsettet medførte at det størst mulige antall søramerikanske lag var videre til semifinalen og at det nå var mulighet for en hel-søramerikansk finale. Slik skulle det imidlertid senere vise seg å ikke gå.
I den første semifinalen overkjørte Tyskland Brasil 7–1 i det som omtales som en av VM-historiens største sjokkresultater. Tyskland ledet 5–0 etter en halvtimes spill, hvor hele fire mål ble scoret i løpet av kun seks minutter, den resultatmessig verste omgangen for Brasil noensinne. Brasil kom mer med etter pause, men kunne ikke hindre at de gikk på sitt verste tap siden 1920.[11].
Utslagsrunder
Oppsettet for utslagsrundene er som VM-formatet for øvrig uendret siden 1998. Lag som møtte hverandre i gruppespillet kan ikke møtes før finalen eller bronsefinalen. Gule kort blir også strøket før semifinalene, slik at eventuelle gule kort i disse ikke medfører suspensjon i finalen/bronsefinalen.
De norske rettighetene til fotball-VM deles mellom NRK og TV 2.[13] I Sverige deles rettighetene mellom SVT og TV4, mens DR og TV2 har rettighetene i Danmark.
^«Match report – Mexico–Cameroon»(PDF). FIFA.com (Fédération Internationale de Football Association). 13. juni 2014. Arkivert fra originalen(PDF) 30. juni 2014. Besøkt 13. juni 2014.
.jpg)
.jpg)
