Buddenbrooks, med undertittelen En families forfall, er den første store romanen og ett av hovedverkene til den tyske forfatteren Thomas Mann. Den var utslagsgivende for at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1929.
Romanen ble utgitt i 1901, da Mann var 26 år gammel. Den følger en rik kjøpmannsfamilie i Lübeck gjennom fire generasjoner og handler om denne familiens gradvise forfall. Buddenbrooks regnes som en av de viktigste samfunnsromaner på tysk, og som et portrett av det tyske høyborgerskapet fra 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. I boken griper Mann sterkt tilbake til personer og hendelser fra hans egen familiehistorie og familietradisjon.
Thomas Mann var 25 år da han i 1901 debuterte med denne slektssagaen, og la aldri skjul på at han brukte sin egen familiehistorie som utgangspunkt, selv om han behandlet stoffet med dikterisk frihet ved å flytte hver generasjon én generasjon tilbake i tid. Slik er «konsul Jean Buddenbrook» i Buddenbrooks et portrett av Manns egen farfar, Johann Siegmund Mann (1797-1863) fra Lübeck. J.S. Mann handlet med jernvarer, lin, papir, sink, mahogni, tobakk og takskifer; det siste var etterspurt i Bergen. Han var også brasiliansk og nederlandsk konsul og ikke minst oldermann for bergensfarerne i Lübeck i en rekke år. Han var også sønnesønn av Jochum Mann (født 1728 i Rostock), Thomas Manns tippoldefar fra Rostock som ankom Bergen i juli 1745, med årene ervervet et handelsbevis og flyttet hjem til Rostock, der han døde i 1798. Jochums sønn Johan Mann grunnla familiefirmaet i Lübeck, giftet seg med kjøpmannsdatteren Anna Grotjan fra Hamburg og slo seg opp på handel med tørrfisk og korn som Altermann der Bergenfahrer in Lübeck («oldermann for bergensfarerne»), et verv han skjøttet i 43 år. I en kokebok skrevet av familien Manns kvinner fra 1780, utgitt med tittelen Taube und Franzbrot[2] («Due og franskbrød»), finnes en oppskrift på lutefisk som må være et minne fra bergenstiden.[3]
Referanser
