Bråtengata 14 er et bygg lokalisert i Bråtengata på Jeløya i Moss. Bygget er en leilighet bestående av to etasjer, og et lite avgjerdet uteareal. Det ble opprinnelig brukt som en arbeiderbolig, ^[1] men nå brukes det som en boligeiendom. Bygget var en del av en trehusbebyggelse på 1800-tallet, der det har beholdt store deler av sin gamle estetikk. ^[1] Bygget ble bygget før 1884, ^[1] og renovert i 1919, der adressen ble endret fra Braatengaden 6 til Bråtengata 14. ^[2] I dag er bygget vernet etter Plan- og bygningsloven (PBL), ^[1] basert på sin historie som Arbeiderbolig. ^[1]

Bråtengata 14 (Moss)
[[fil: |center||frameless]] Foto: Tuva J. Waleniussen. Bilde av Bråtengata 14, Moss
Beliggenhet
Adresse		Bråtengata 14
Land		Norge
Fylke		Østfold
Sted		Moss
Bygningsdata
Etasjer		To etasjer, med kjeller
Kart
Bråtengata 14 59°25′56″N 10°39′00″Ø

Bråtengata 14 har en lang historie og har spilt en viktig rolle for innbyggerne i Moss. Fram til 1889, var ikke byggene på Jeløy systematisert, og alle husene ble bare gitt et nummer. Bråtengata 14 het derfor Søndre Jeløgade 454, og byttet ikke over til Bråtengata før i 1889. ^[3] Huset ble opprinnelig bygget med formålet om å fungere som en arbeiderbolig under den industrielle revolusjon.

Bråtengata 14 er ikke bare et vanlig bolighus, men har spilt en viktig rolle i lokalhistorien, spesielt innen fiskeriet. På 1900-tallet var nedre etasje i huset en fiskebutikk drevet av Valborg Elisabeth Been og hennes ektemann, Johan Olav Been. Johan og broren Aksel var begge fiskere, og sammen med Valborg drev de med både fangst og salg av fisk i Moss. I et intervju med Moss Dagblad fra 1984 forteller Valborg om de utfordrende dagene på sjøen, og hvordan de etter å ha kommet hjem med dagens fangst fikk tilbud om kun 10 øre per kilo fisk. Fiskebasaren kjøpte opp mesteparten, men Valborg solgte også fisken selv. Hun fylte en trillebår med fisk og gikk rundt på Jeløya, der hun hadde en fast rute og ofte fikk 40–50 øre per kilo. Samtidig hadde hun med seg sine tre barn, én på slep og to på armen, mens hun drev det som kan kalles en "rullende fiskeforening". ^[5]

Familien tjente greit på dette, men den virkelig gode fortjenesten kom under ålefiskesesongen. Da kom det en båt fra Danmark for å hente levende ål, og dette ga familien en langt bedre inntekt enn vanlig. ^[5]

Etter andre verdenskrig startet Valborg sin egen fiskebutikk i Bråtengata 14. Med et lån på 400 kroner fikk hun en mann fra Høyden til å innrede butikken for 100 kroner. I nesten 50 år jobbet Johan og Aksel som fiskere med god hjelp fra Valborg. De levde imidlertid ofte beskjedent, da det i perioder var mye fisk, men utfordringer med å få solgt den. ^[5]

Bråtengata 14 er et klassisk eksempel på tidlig modernistisk byggeteknikk fra 1800-tallet. Bygningen er i tre, med to etasjer, en kjeller, og ligger tett langs gateløpet som mange av de andre bygningene i området. ^[1] Huset er typisk for den enkle byggestilen som ble brukt i arbeiderstrøk, der funksjonalitet og plassutnyttelse var viktigere enn dekorasjon. Mange av bygningene i gata i dag har beholdt husets opprinnelige preg, men gjort renoveringer og moderniseringer. Noen av renovasjonene som bygget har vært gjennom er utbyggingen av en garasje mellom 1885 og 1904 ^[3] og en påbyggelse på bygget i 1951 der taket ble løftet til en 2. etasje. ^[6] Typisk for husene er små bakgårder som var vanlige i slike strøk på den tiden, og tett mellom boligene.

Bråtengata er en historisk gate på Jeløya i Moss, kjent for sin rike kulturhistorie og tilknytning til arbeiderklassen.^[2] Gata har røtter som går tilbake til 1800-tallet, da området ble utviklet som et arbeiderstrøk i forbindelse med industriell vekst og fiskeri i Moss. Navnet Bråten i Bråtengata, kommer fra en tidligere gård kalt Bråten-gården på Jeløy sin sørøstre side. ^[7] Bråtengata består hovedsakelig av trehusbebyggelse, med bygninger fra en til to etasjer som i stor grad har beholdt sitt opprinnelige uttrykk. ^[1] Dette bidrar til et autentisk bakgårdsmiljø som er typisk for arbeidermiljøet fra denne perioden.

Gaten har vært hjem for mange som jobbet innen fiskeri, på fabrikker, og i små håndverksbedrifter som skomakeri, bakeri og kolonialbutikker. I tillegg til bolighus, hadde området også en lokal fiskebutikk som var en viktig del av nabolaget, tilhørende Valborg Been.^[3][8] I mellomkrigstiden var Bråtengata også kjent som et samlingspunkt for fotballmiljøet, særlig gjennom idrettslaget Sprint-Jeløy, som hadde mange av sine spillere bosatt her. ^[8]

Bråtengata har en sterk tilknytning til fotballklubben Sprint-Jeløy, som markerte seg i mellomkrigstiden ved å vinne Arbeidermesterskapet i fotball hele seks ganger. ^[9] Mange av spillerne kom fra Bråtengata, og det lokale fotballmiljøet hadde en viktig plass i byens historie. Valborg Elisabet Been har i intervjuer med Moss dagblad fra 1984 fortalt hvordan fotballen påvirket hverdagen i gata, og hvordan spillere ofte kom hjem til henne etter treninger for å diskutere fotball over en kopp kaffe. Hennes sønn Trygve var selv en del av laget, og huset i Bråtengata 14 ble et naturlig møtested for fotballinteresserte i nabolaget. Det er tydelig at fotballen preget miljøet i gata, og guttene spilte ofte på løkka ved «Hanse»-gården. De kom stadig hjem med nye mesterskap, og fotballen skapte både stolthet og samhold blant beboerne i området. ^[5]