Cullberg fikk interesse for dans da hun, etter endt gymnas, gikk på malerskole i Stockholm. Hun tok danseklasser, og lærerne tok henne med til London, der hun blei utdanna til profesjonell danser. Under andre verdenskrig deltok hun i svensk revyliv, blant annet hos Karl Gerhard, med antinazistiske satirer, f.eks Kulturpropaganda (1942). De første større arbeidene kom med et eget ensemble fra 1944 av: Offensiv, Romeo och Julia og Herkules vid skiljovägen.
I 1967 blei hun leder av et eget danseensemble ved Svenska Riksteatern. Dette blei etter hvert hetende Cullbergballetten, og det regnes som et av verdens fremste kompanier for samtidsdans. Her satte Cullberg opp flere balletter basert på Martha Grahams teknikk, f.eks Eurydike er död (1968) og Bellman (1971). Hun koreograferte også flere fjernsynsballetter, bl.a Den elaka drottningen (1961). For denne fikk hun Prix Italia. I 1976 lagde hun Peer Gynt for norsk fjernsyn, til musikk av Gunnar Sønstevold.[trenger referanse]
Så seint som i 1977 deltok Cullberg sjøl som danser, i Soweto av sønnen Mats Ek.
Cullberg var gjestekoreograf ved tallrike dansekompanier rundt om i verden, blant annet Den norske Opera.
Etter at hun trakk seg tilbake i 1985, tok Mats Ek over ledelsen av Cullbergballetten.
Cullbergstipendiet er oppretta til hennes minne. Det utdeles av Konstnärsnämnden. Cullberg blei tildelt et æresprofessorat ved Stockholms universitet, der hun studerte som ung. Hun mottok den franske Commendeur des Arts et Lettres og den italienske Cavaliere Ufficiale.
^Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Birgit Ragnhild, f. 1908 i Nikolai Södermanlands län, sok.riksarkivet.se, besøkt 22. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
^abSvenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Cullberg, Birgit Ragnhild, besøkt 25. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
^abFind a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 13187375t, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]