Birger Rasmussen

Birger Rasmussen
Født23. aug. 1920[1]Rediger på Wikidata
Drammen
Død6. des. 2007[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende, motstandskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[2]
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren
Deltagermedaljen
Krigskorset
Norges Industriforbunds president
1985–1987
ForgjengerEmil W. Martens
EtterfølgerFredrik Thoresen

Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920 i Drammen, død 6. desember 2007) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge. Senere president i Norges Industriforbund og formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Oppvekst og tiden før krigen

Sønn av disponent Birger Rasmussen og Lilly Bruusgaard. Rasmussen vokste opp på Modum, tok artium i 1939 og nærmet seg eksamen i ettårig handelsgymnasium i april 1940.

Andre verdenskrig

Rasmussen var ved Tysklands invasjon av Norge i 1940 handelsgymnasiast. Han hadde ennå ikke avtjent verneplikten. Rasmussen forlot Norge ombord på MB «Soløy» den 2. august 1941 sammen med 27 andre, hvorav 6 kvinner, over til Shetland. Soløy var en gammel gavlbåt. Båten var i svært dårlig stand, og sank ved kai i Lerwick kort tid etter ankomsten den 5. august [3]. Den 20. august samme år ble Rasmussen innrullert i Kompani Linge.

Den 12. november 1943 hoppet Rasmussen sammen med Edvard Tallaksen og Armand Trønnes ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor de sprengte transformatorene ved Arendal SmelteverkOperasjon Company»). Etter sprengningen tok de seg, hovedsakelig til fots, til Oslo. Her ble alle tre tilsluttet «Operasjon Goldfinch».

Goldfinch drev opplæring av Milorg-personell og mottak av våpenslipp til hjemmestyrkene, men utførte også spesialoppdrag som sabotasjeaksjoner mot blant annet skip og Arbeidstjenesten.

Fra våren/sommeren 1944 var Rasmussen tilknyttet Oslogjengen. Operasjoner han deltok i var blant annet sabotasjen av Arbeidstjenesten 7. juni sammen med Gunnar Sønsteby, da de tok seg over takene fra City-Passasjen i Pilestredet til Norske Folks kontorer i Grensen 17 for å sprenge en hullkortmaskin. I september var han med på å sprenge et lokomotiv fra den krigsviktige Thamshavnbanen som var til reparasjon i Oslo. I slutten av november ledet han en operasjon som sprengte Kongens gate i Oslo og ødela 60 tonn kulelagre. 23. januar 1945 var han med på å sprenge et lager med 350 tonn olje i Schwensens gate 3 i Oslo.

Den 6. mars ble Rasmussen alvorlig såret i skuddveksling med norske nazister i Fredensborgveien i Oslo. Viggo Axelssen kom til, skjøt og jaget rifleskytteren, og fikk hjulpet Rasmussen i sikkerhet, først noen dager i ly hos Solveig Widerøe. Ved slutten av måneden ble det gjort forsøk på å få ham til Sverige. På Nøtterøy ble gruppen beskutt av en tysk patrulje, men klarte å unnslippe. Rasmussen ble brakt til Stockholm, hvor han måtte gjennom flere operasjoner.

Tiden etter krigen

Rasmussen studerte etter krigen i USA og Frankrike. Han var bedriftsleder for Katfos Fabriker på Modum 195668, leder for Borregaards treforedlingssektor 196875 og leder for Follum FabrikkerHønefoss 197587. I perioden 198587 var han president i Norges Industriforbund. Han var også formann i Papirindustriens Sentralforbund.

Utmerkelser

I statsråd 7. mars 1947 ble Rasmussen tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren[4], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og den britiske Military Cross med barre. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Rasmussen, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».[5]

For sin innsats for norsk industri ble han i 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Se også

Referanser

  1. ^ a b oppført som Birger Braathen Rasmussen, byleksikon.drmk.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ragnar Ulstein (1979). Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen. Oslo: Samlaget. s. 353. 
  4. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 199. ISBN 8250421906. 
  5. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 

Litteratur

  • Jan Christensen: Oslogjengen Orion Forlag, 2005
  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal Norsk Forlag, 1948

Eksterne lenker