Nøtterøy
Nøtterøys beliggenhet i Oslofjorden
Geografi
Plassering		Ytre Oslofjord
Areal		44,07 km²
Høyeste punkt		Vetan (99.7 moh.)
Administrasjon
Land		Norge
Kommuner		Færder og Tønsberg
Demografi
Befolkning		20 000
Befolkningstetthet		453,82 innb./km²
Posisjon
Nøtterøy 59°12′46″N 10°24′48″Ø
Nøtterøy på Commons

Nøtterøy er ei øy i Færder kommune i Vestfold fylke. Den ligger i Vestfold, var del av fylket med samme navn frem til 2020 og ligger fortsatt i valgdistriktet med dette navnet. Den nordligste delen av øya, hovedsakelig Kaldnes, tilhører Tønsberg kommune. Øya har et areal på 44,07 km².^[1] Den er tettest befolka i nord, et område som er en del av tettstedet Tønsberg. De to andre tettstedene på øya ifølge SSBs definisjon er Årøysund og Glomstein. Øya Nøtterøy har til sammen rundt 20 000 innbyggere.

Nøtterøy befinner seg i Oslofjorden. Nord for øya ligger Tønsberg, som den er forbundet med via Kanalbrua og ei gangbru. I vest skiller Vestfjorden Nøtterøy fra Stokke i Sandefjord kommune. I sørvest ligger Veierland, som det er båtforbindelse med fra Tenvik. Sør for Nøtterøy befinner øya Tjøme seg, og den er forbundet til Nøtterøy med Vrengenbrua. I øst ligger Nøtterøys skjærgård, og i nordøst ligger øya Føynland, som nås via Foynlandsbrua.

Navnet på øya var opprinnelig Njót, og bygdenavnet hadde allerede i norrøn tid blitt til Njótarøy. Njót må være avleda av det gammalnorske ordet njóta, som betyr «nyte / bruke / ha fordel av». Uttalen på lokalmålet er nøttere, nesten mot nøttre. Tidligere sa gamle folk nøttlann.^[2][3][4]

• Niotarøy – 1317, 1323, 1352, 1392, 1394, 1396, 1400
• Nytarœy – 1317 (påtegna etter Niotarøy)
• Niotare (latin) – 1330
• Niotarøynni (dativ) – 1355, 1400
• Nioterøy – 1375, 1378, 1388, 1396, 1398, 1404, 1405, 1449
• Nioterøyne (dativ) – 1404
• Nøterøy – 1412
• Nøyterøy – 1424
• Nyterøy – 1432
• Nøterøne (dativ) – 1479
• Niotrøyn (dativ) – 1487
• Notterøn – 1552
• Nøtterøn – 1554
• Nøtterøyen – 1565
• Nøtterøenn – 1593
• Nøtterøe/Nøtterø – 1600/1700
• Nøterø – 1838
• Nøtterø – 1866, 1907
• Nøtterøy – 1945, godkjent som offentlig skriveform av Statens kartverk i 1966

De første menneskene kom til Nøtterøy for flere tusen år siden. Flere steder sør på Nøtterøy, samt på øyene Bolærne, Hvaløy, Skjellerøy, Hui, Ormøy og Søndre Årøy, er det store gravrøyser som er datert til bronsealderen. De første bosetningene på øya lå nede ved sjøen, på steder som på grunn av landhevinga ikke er ved sjøen i dag. Steder som Gipøy (Gipø) og Kjóløy (Kjøle) var på den tida øyer. Blant de første gårdene på Nøtterøy var Niotarvin (Nøtterø), Sandvin (Sande), Skerfheimr (Skjerve), Sæheimr (Sem) og Midheimr (Meum). Alle disse lå i området rundt det som i dag er Borgheim, Færder kommunes administrasjonssentrum.^[5]

I Søndre Hella, som ligger vest på Nøtterøy, er det et stort gravfelt som man regner med stammer fra yngre jernalder. Feltet består av over tjue graver, hvorav flere er forholdsvis store gravhauger. Ingen av gravene er gravd ut arkeologisk, men det fins flere spor etter plyndring. Man tror også at det kan finnes mindre graver i området som stammer helt fra eldre jernalder.^[6][7]

Flere stedsnavn fra Nøtterøy er nevnt i sagaene, fremfor alt Rossanes og Ramberg. Erling Skakke lå gjemt her før han skulle angripe Håkon Herdebrei inne i Tønsberg med flåten sin. Høsten 1188 kalles «Ramberghøsten». Denne høsten ble Ramberg og Rosanes flere ganger brukt som tilholdssted for flåtene som skulle angripe byen. Vrengen nevnes også i sagaene, som den naturlige passasjen mellom øst og vest for flåtene. I 1224 skulle Håkon Håkonsson gifte seg i Bergen med hertug Skules datter. Han måtte overvintre i Tønsberg på grunn av den tjukke havisen. 3. april 1225 dro de båtene over isen utenfor Skjeljastein og ut i Hundsund, mellom Nøtterøy og Føynland, og kom seg til slutt til Bergen. Til tross for den store trafikken i havet rundt Nøtterøy på denne tida, var øya et forholdsvis fredelig sted å bo, og det berettes ikke om noen dramatiske hendelser på øya.^[8] I Håkon Håkonssons saga blir Årøysund nevnt. Det heter at skip la til i sundet i 1221 på grunn av uvær. Fem år seinere måtte kongen gjøre det samme.^[9]

Nøtterøy var en viktig del av kysttelegrafien under sjuårskrigen mellom Sverige og Storbritannia fra 1807 til 1814, da tre telegrafstasjoner befant seg i sognet: på Ormøy, på Vardås og på Vetan. Festningen på Håøya ble brukt som forsvar både rundt 1905 og under første verdenskrig, men det kom aldri noe angrep. I 1940 ble festningen overgitt til tyskerne. Tyskerne planla tre kanonstillinger på Vardås, som skulle ha en rekkevidde på 48 km. Bare én av kanonene ble bygd ferdig før frigjøringa i 1945. Forsvaret bygde et kystfort på Bolærne på 1930-tallet. Det ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig, og de bygde også en fangeleir på øyene.^[10] Østre og Mellom Bolærne ble avmilitarisert i 2005, og er nå åpne for fri ferdsel.^[11]

Det høyeste punktet på Nøtterøy er Vetan med sine 99 moh. Det nest høyeste punktet er Vardås, like ved Oserød. Nøtterøys største innsjø er Strengsdalsvannet.

Nøtterøy har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på Færder fyr og på Melsom i Stokke. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9.^[12]

Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029 mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører til vanningsrestriksjoner fra Vestfold Interkommunale Vannverk.^[12]