Regionen består av de tre provinsene Araba, Gipuzkoa og Bizkaia (spansk: Álava, Guipúzcoa og Vizcaya), og er del av det historiske området Baskerland. Den autonome regionen er det området som i dag oftest omtales som Euskadi, mens Euskal Herria brukes om det historiske området Baskerland, som også inkluderer den autonome regionen Navarra og de tre baskiske provinsene Nedre Navarra, Lapurdi og Zuberoa som ligger i det franske departementet Pyrénées-Atlantiques.
I 1931 samlet leder av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) José Antonio Aguirre nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet proklamerte den Baskiske Republikk og dennes rett til selvstyre i et føderalt Spania. Republikken ble kortvarig på grunn av den spanske borgerkrigens utbrudd 17. juli 1936. Aguirre og hans regjering ble tvunget i eksil, men fortsatte arbeidet for et mer selvstendig Baskerland. Regjeringen forble i eksil i USA og ble ledet av Jesús María Leizaola etter Aguirres død i 1960.
Etter Francisco Francos død i 1975 begynte en forsiktig demokratisering av Spania. I 1978 fikk Spania ny grunnlov godkjent ved folkeavstemning som ledd i demokratiseringen. Mens EAJ-PNV oppfordret folk til å avstå fra å stemme, oppfordret det nye partiet Herri Batasuna baskere om å stemme mot den nye grunnloven. I de baskiske provinsene i Spania stemte 23.5 prosent nei, mens 55 prosent avsto fra å delta.
Senere samme år ble Statuttene om baskisk autonomi vedtatt ved folkavstemning. EAJ-PNV støttet opprettelsen av den autonome regionen Baskerland, mens Batasuna var i mot, dels fordi provinsen Nafarroa var utelatt fra den nye politiske enheten. Den baskiske eksilregjeringen ble ikke oppløst før Statuttene om baskisk autonomi ble vedtatt. Samtidig ble Baskerlands regjering og Baskerlands parlament opprettet.
