Moeyaert begynte tidlig med å skrive, ti år gammel utga han en husavis for familien, og året etter skrev han sin første lange fortelling. I 1978 begynte han å skrive en dagbok over en fiktiv venninne, Judith. Denne personen brukte han senere under et annet navn, Liselot, i den første ekte romanen han skrev: Duet met valse noten. Samme år opptrådte han i programmet Hartewens på flamsk Radio 2 med en opplesning av sitt eget dikt, «Treurlied om de schepping».
Han utdannet seg til lærer ved Sint-Thomas i Brussel, og spesialiserte seg i nederlandsk, tysk og historie. Hans hovedoppgave var om forfatteren Aidan Chambers' bøker, hvis arbeider har hatt innflytelse på Moeyaerts stil.[trenger referanse]
Da Moeyaert var 19 år gammel debuterte han med den selvbiografiske romanen Duet met valse noten. Romanen ble i 1984 utropt til årets beste bok av en barne- og ungdomsjury, og er senere oversatt til tysk, japansk og katalansk. Han har dessuten bearbeidet boken til et teaterstykke og en musical. I 1986 kom oppfølgeren, Terug naar af, ut, og i 1988 utga han Het boek van Niete, som var en gratisgave fra bokhandlerne under barnebok-uken det året.
Etter at han var ferdig med utdannelsen begynte han i 1987 å arbeide som freelance-skribent for det belgiske tidsskriftet Flair, som han skrev barnebokkritikker og oversatte artikler for. En av hans større artikler for Flair handlet om Astrid Lindgrens liv. To år senere begynte han å arbeide for forlaget Averbode, først som korrekturleser og senere som redaktør for Averbodes barneblader.
I 1989 utga forlaget Zwijsen boken Mijn tuin uit!, som han skrev på deres oppdrag, og Suzanne Dantine, samt hans første oversatte bok, De Nieuwe Pinokkio, som Christine Nöstlinger hadde skrevet på tysk. Fra 1991 utga han en ny bok hvert år, den første var Kus me. Dette var den første av bøkene hans som ble oversatt til et annet språk.[trenger referanse]
Sammen med den svenske illustratøren Anna Höglund utga han i 1995 den første bildeboken, Afrika achter het hek, og etter dette arbeidet han først og fremst som forfatter. I 1995 debuterte han også som scenarioforfatter, da Maria zorgt voor ons ble filmatisert og vist på TV. Fem år senere ble Mijn hart dat tikt, hans andre filmmanus, filmatisert og vist.
Moeyaert opptrådte i 1999 sammen med Caroline Deutman i teaterstykket Broere, der han hadde rollen som forteller og forfatter. Senere kom han til å opptre som forteller i andre stykker.[hvilke?]
I 2001 oppførte Theater Luxemburg bestillingsverket Rover, dronkeman, og i 2002 gikk han inn som dosent i kreativt forfatterskap ved fakultetet Woordkunst (ordkunst) ved det kongelige konservatoriet i Antwerpen.
Bart Moeyaert debuterte som dikter med samlingen Verzamel de Liefde i 2003, selv om han allerede tidligere hadde fått publisert enkelte dikt.[trenger referanse] Dette skjedde blant annet i boken Let's stick together og i meterhøye bokstaver på en fasade i Antwerpen. Ironisk nok var diktets tittel «Klein» (Liten).[trenger referanse] Viktige kjennetegn er hans livslyst, ærlighet og kjærlighet til forfatterskapet.[trenger referanse]
I 2006 ble han utnevnt til Antwerpens offisielle bydikter, en tittel han innehadde frem til 26. januar 2008. I løpet av denne tiden hadde han forpliktet seg til å skrive minst tolv dikt som på et eller annet vis var knyttet til Antwerpen.
Bibliografi
bøkene er oppgitt med originaltittel på nederlandsk
2014 De gans en zijn broer (med illustrasjoner av Gerda Dendooven) (Querido)
2015 Voor we met z'n allen uit elkaar vallen (Het zoekend hert / Querido / Luster)
2015 De Hemel (med illustrasjoner av Gerda Dendooven) (Querido)
2018 We waren klaar (Bebuquin)
2018 Tegenwoordig heet iedereen Sorry (Querido)
Priser
«Zilveren Griffel» for Blote handen, Het beest heet Mona og De schepping (1996, 2002 og 2004)
«Boekenwelp» for Een kuil om in te wonen, Voor altijd, altijd, Mansoor, De brief de Rosie vond, og Dani Bennoni: lang zal hij leven (1991, 1993, 1997, 1998, 2005)
Barne- og ungdomsjuryens pris for flamske bøker i klassen 13 t.o.m. 15 år for Duet met valse noten (1984)
«Prijs van de Vlaamse Gemeenschap for Jeugdliteratuur» for Blote handen (1996)
