Sletter og kløverenger. Observeres på diverse erteplanter.
Utbredelse:
Mjøsorådet og sørover langs sørlandet og i Østfold.
Bakkehumle (Bombus humilis) er en middels stor humle. Den tilhører underslekten Thoracobombus, og har som de andre i denne gruppa ganske lang tunge.
Kjennetegn
Bakkehumle har nesten alltid gulbrun farge på ryggsiden av brystet. Bakkroppen er stort sett brun av farge, med et mørkebrunt bånd fremst og noen sorte hår bakerst. Men det finnes en rekke varianter.
Nederlandsk bakkehumle på bjørnebær
Størrelse
Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.
Dronninger: Lengde 16–18 mm, Vingespenn: 30–32 mm
Arbeidere: Lengde 9–15 mm, Vingespenn: 20–28 mm
Hanner: Lengde 12–14 mm, Vingespenn: 23–27 mm
Bolet
Bolet til bakkehumle ligger på bakken. Selve bolet er pent å se til, og har en gulaktig farge. Humlene er lite aggressive ved bolet. Humlen er en pocket-macker. (Se humler)
Utbredelse
Bakkehumle er en sørlig art i Norge. Artsdatabanken får rapporter om bakkehumle fra Mjøsa og sydover Sørlandet. Den er observeres jevnlig i Østfold.
Rødlistevurdering
Den var rødlistet i 2010 på bakgrunn av få funn og antatt tilbakegang, men omfattende nyere kartlegging har vist at denne arten er mer vanlig og utbredt enn tidligere antatt og trolig heller ikke i tilbakegang. Vurdering i 2021 er livskraftig (LC).[2]
