Australias flagg er blått med Union Jack i øvre hjørne mot stang, en stor syvtagget stjerne under dette, og fem stjerner som utgjør stjernebildet Sørkorset på den andre halvdelen. Utgangspunktet er det britiske Blue Ensign. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2.

De syv taggene i den store stjernen symboliserer de seks opprinnelige delstatene, med en ekstra tagg for territoriene og eventuelle fremtidige stater. Den er kjent som samveldestjernen. I stjernebildet er det en liten femtagget stjerne og fire større syvtaggete.

Etter opprettelsen av den australske føderasjonen i 1901 ble det holdt en konkurranse om design av et nasjonalflagg. Det kom mer enn 32 000 bidrag, hvilket tilsvarer at omkring 1 % av befolkningen deltok. De fleste forslagene hadde med Union Jack og Sørkorset, men det var også helt andre forslag, med australske dyr som de mest populære.

Fem nesten identiske forslag ble kåret til vinnere, og premiesummen ble delt mellom Ivor Evans, en 14-årig skolegutt fra Melbourne; Leslie John Hawkins, en optikerlærling i tenårene fra Sydney; Egbert John Nuttall, arkitekt fra Melbourne; Anne Dorrington, kunster fra Perth og William Stevens, skipsoffiser fra Auckland på New Zealand. De fem fikk 40 pund hver, hvilket var en temmelig stor sum på den tiden.

3. september 1901 ble det nye flagget heist for første gang på Exhibition Building i Melbourne. En forenklet versjon ble ratifisert som Australias flagg av Edvard VII i 1902. Australias nye flagg ble kunngjort i februar 1903, da i to versjoner: En blå versjon for statlige myndigheter og en rød versjon for skipsfarten. Da det i 1904 ble det bestemt å bruke Australias flagg på alle fort, skip, saluttsteder og offentlige bygninger, betød det ikke at flagget fikk samme status som Union Jack. Selv om Australia nå hadde egne flagg, fortsatte bruken av Storbritannias flagg, Union Jack, og dette var også Australias nasjonalflagg. Australias egne flagg ble benyttet i underordnet posisjon i forhold til det britiske nasjonalflagget. Først i 1953 ble Australias flagg, i den blå varianten, ved lov erklært som nasjonalflagg.

I 1954 gav Elisabeth II kongelig sanksjon til en ny flagglov; dette var første gang en monark hadde sanksjonert en australsk lov ved personlig tilstedeværelse ettersom det ble gjort under hennes besøk i landet. Flagget ble dermed formelt anerkjent som Australias nasjonalflagg også i australsk lovgivning.

Selv om Australia fra 1953 hadde eget nasjonalflagg, fortsatte landets orlogsfartøyer å benytte Storbritannias orlogsflagg. Først i forbindelse med Vietnamkrigen, der Australia deltok med marinefartøyer, mens Storbritannia ikke var deltakere i krigen, ble dette endret. I 1967 skaffet Australia seg eget orlogsflagg. Dette er en white ensign etter britisk mønster, men uten kors og med det australske nasjonalflagget som grunnmodell. Orlogsflagget har hvit duk med stjernene i blått og stadig med unionsflagget i kantonen.

Den blå varianten er i dag Australias nasjonalflagg og samme variant benyttes også som statsflagg. Handelsflagget er den røde varianten.

I 1996 bestemte generalguvernør sir William Deane at 3. september skal feires som den nasjonale flaggdagen, til minne om den første gangen det ble brukt offentlig i 1901.

Fra begynnelsen av 1980-årene har det vært lansert kampanjer for å få skiftet ut flagget med et nytt flagg som nedtoner de britiske symbolene og som representerer Australia på en selvstendig måte. Forbildet er her Canada som i 1967 byttet ut det britiske Red Ensign med et særegent canadisk nasjonalflagg. Organisasjonen Ausflag har stått i spissen for kampanjen for et nytt flagg og har ved en rekke anledninger arrangert konkurranser for å finne fram til et nytt symbol for Australia. Kampanjen har ikke lykkes og i 1998 lykkes tilhengerne av det nåværende flagget å få vedtatt en lov som sier at det nåværende flagget kun kan endres etter en folkeavstemning. Det antas at det vil være vanskeligere å oppnå flertall for flaggskifte i folkeavstemning, enn det ville være for en regjering å benytte sitt flertall i parlamentet til det samme.

Det ble i 2002 foreslått å innføre lover mot skjending av flagget, men forslaget ble aldri lagt frem for avstemning i parlamentet, da statsminister John Howard avviste det med referanse til ytringsfriheten.

Dronningens flagg for Australia er en flaggvariant av riksvåpenet. De seks delstatene er her representert med sine heraldiske merker, det hele rammet inn av en hermelinsbord. I midten er dronningens monogram satt inn over samveldestjernen. Flagget ble tatt i bruk i 1963.

Kronens fullmakter utøves til daglig av Australias generalguvernør og denne har eget flagg som tegn på sin autoritet. Flagget er blått og har en krone med en gul heraldisk løve over i midten av duken. Landets formelle navn, Commonwealth of Australia, står skrevet på et bånd under kronen og løven. Dette følger mønsteret for flagg for guvernører i tidligere britiske kolonier der Dronningen er statsoverhode. Flagget ble innført 16. juli 1936. Det er i størrelsesforholdet 1:2.

Det finnes også 27 andre offisielle flagg i Australia, deriblant territorienes og delstatenes flagg, og en rekke sivile og militære flagg for spesielle bruksområder. Også flagg for Australias urinnvånere, blant annet for aboriginene, er offisielt anerkjent i australsk lov.

Flyvåpenflagg Tollflagg

• Elizabeth Kwan: Flag And Nation: Australians And Their National Flags Since 1901, 2006