PROFILPELAJAR.COM

Argentinamaur
	Nomenklatur
	Linepithema humile; (Mayr, 1868)
	Populærnavn
	argentinamaur
	Klassifikasjon
Rike	dyr
Rekke	leddyr
Klasse	insekter
Orden	vepser
Familie	maur
Underfamilie	Dolichoderinae
Slekt	Linepithema
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	svært tilpasningsdyktig
Utbredelse:	hører hjemme i Sør-Amerika, men har spredt seg mange andre steder

Argentinamaur (Linepithema humile) er en maurart. Den er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.^[3]

Arbeiderne er små, 2–3 mm lange og brune. Hannene har vinger og er 2,8–3 mm lange og mørkebrune. Dronningene er 4,5–5 mm lange og mørkebrune. Unge dronninger har vinger. Hvis man knuser arbeidere mellom fingrene, er det ingen spesiell lukt, noe som skiller argentinamaur fra mange andre arter i underfamilien Dolichoderinae. Arten er en alteter som foretrekker flytende føde. Den var opprinnelig utbredt i nedslagsfeltet til elva Paraná i nordlige Argentina, sørlige Brasil og Paraguay.^[4]

Argentinamauren har fulgt med godstransport og har spredt seg til store deler av verden. Den foretrekker middelhavsklima og er ikke så vanlig i områder med kaldt eller tropisk klima. Arten bygger bol under løv og steiner, men kan også finnes innendørs. Den etablerer seg helst i områder som er påvirket av mennesker, men kan også invadere naturlige økosystemer.^[4]

I det opprinnelige utbredelsesområdet er ulike kolonier aggressive mot hverandre, men de innførte bestandene danner «superkolonier» uten aggresjon mellom individene. I Sør-Europa finnes det to superkolonier. Den største strekker seg over 6000 km i kyststrøkene fra Liguria i Italia til Galicia i Spania. En annen superkoloni er begrenset til Catalonia.^[5]

Arten er skadelig på mange måter. Den fortrenger nesten alle opprinnelige maurarter og andre leddyr. Dette fører til stor endringer i økosystemene og påvirker også naturlig forekommende virveldyr. Ett eksempel er kystområdene i California der bestandene av paddeiguaner (Phrynosoma) er sterkt redusert. Disse øglene eter store maur, som nesten er borte, mens argentinamauren er for liten til å ete.^[4]^[6]

Argentinamaur har et mutalistisk forhold til forskjellige arter av nebbmunner der den beskytter de sugende insektene og til gjengjeld får honningdugg i belønning. Dette kan føre til store avlingstap.^[4]

I Norge ble argentinamaur første gang oppdaget i Sandnes i 2005. Den er senere funnet i Oslo i 2012 og 2015. Det er usikkert om den kan etablere seg utendørs i Norge. I Fremmedartslista er arten vurdert som høy risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og høy økologisk effekt.^[2]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
^ ^a ^b Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (11. august 2023). «Vepser. Vurdering av økologisk risiko for argentinamaur Linepithema humile som SE (HI i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
^ S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter (2000). «100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database» (PDF). Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN). Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2018. Besøkt 9. juli 2020.
^ ^a ^b ^c ^d «Linepithema humile (Argentine ant)». Invasive Species Compendium. Besøkt 9. juli 2020.
^ T. Giraud, J.S. Pedersen og L. Keller (2002). «Evolution of supercolonies: the Argentine ants of southern Europe». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 99 (9): 6075–6079. ISSN 1091-6490. doi:10.1073/pnas.092694199.
^ A.V. Suarez, J.Q. Richmond og T.J. Case (2000). «Prey selection in horned lizards following the invasion of the Argentine ants in southern California». Ecological Applications. 10 (3): 711–725. ISSN 1939-5582. JSTOR 2641040. doi:10.2307/2641040.