Apsley House, også kalt Number One, London, er et herskapshus beliggende ved det sørøstre hjørnet av Hyde Park i det sentrale London. Bygningen ble hjemmet til Duke of Wellington etter hans seier over Napoleon i slaget ved Waterloo.[4] Apsley House ble utformet og bygget av Robert Adam i perioden 1771-1778 for baron Apsley, som også har gitt navn til huset.[5] Bygningen har betydning som et nasjonalt minnesmerke over Duke of Wellington, som et restaurert historisk hus og som stedet hvor en viktig samling med malerier og andre kunstgjenstander befinner seg. Huset er en av få bygninger av denne type som er åpen for publikum.[6] Apsley House ble fredet i 1970.[7] I 2004 overtok English Heritage ansvaret for Apsley House,[8] noe som ble møtt med kritikk fra enkelte hold.[9]
Historie
Opprinnelse
Apsley House ble bygget i perioden 1771-1778 for Lord Chancellor Henry, 1. Baron Apsley, av en av datidens sentrale arkitekter, Robert Adam (1728–92). Apsley House var det første huset på nordsiden av Piccadilly, beliggende like ved en tollvei. Huset ble således kjent som Number One, London. Robert Adam ferdigstilte bygningen i 1778, til en kostnad på 10 000 pund.[10] I 1807 kjøpte Richard, Marquess Wellesley (1760–1842), Duke of Wellingtons eldre bror, huset av den tredje jarl av Bathurst for 16 000 pund. Wellesley brukte over 20 000 pund på nye møbler og oppussing før han og familien flyttet inn i 1808.[11]
Duke of Wellington
Apsley House i 1829
I 1817 var Marquess Wellesley på randen av konkurs, og hans yngre bror Arthur, nylig adlet til Duke of Wellington, kjøpte huset. Wellington utvidet Apsley House for å kunne underholde sosieteten på en måte som var passende for hans nye status. Arkitekt Benjamin Dean Wyatt ble engasjert for å gjennomføre endringene. Wyatt utvidet huset i to faser. En utvidelse i nordøst på tre etasjer ble gjort i 1819-1820, mens en ny trapp og Waterloo Gallery ble bygget på vestsiden i 1828. To år senere kjøpte Wellington tomten som huset sto på av monarken. De totale utgiftene til utvidelsene og ombyggingen ble over 61 000 pund, noe som opprørte Duke of Wellington. Som en følge av de høye kostnadene gjorde Duke of Wellington ikke flere endringer på huset så lenge han levde. Apsley House hadde nå et 28 meter langt galleri hvor hertugen kunne underholde sine gjester og vise fram sin viktige samling malerier.[12] I 1853, et år etter Duke of Wellingtons død, besluttet hans sønn å åpne Apsley House for publikum. Som en del av dette ble sølv- og porselensgjenstander utstilt i et nybygd utstillingsrom. Det ble svært populært å besøke Apsley House. Wellingtons sønn gjorde også enkelte endringer i Waterloo Gallery, i tillegg til endringer i inngangspartiet og bakenforliggende rom.[13]
Etter andre verdenskrig
Den fjerde Duke of Wellington døde i 1934. Hans sønn vurderte å selge Apsley House, men dette ble ikke noe av. Da den syvende hertugen arvet huset i 1943, besluttet han å overlate Apsley House til offentligheten. Dette inkluderte også betydelige deler av den viktige kunstsamlingen som hadde tilhørt den første Duke of Wellington. Wellington Museum Act ble således vedtatt i 1947. Her fremgikk det at en del av huset skulle omgjøres til museum, mens en del skulle forbeholdes familien som bosted. På dette tidspunkt var huset blitt umoderne, blant annet var gassbelysning fremdeles i bruk, og interiøret hadde sterkt behov for oppussing. Ministry of Works gjorde de nødvendige forbedringer, og Apsley House åpnet for publikum i 1952, under overoppsyn av Victoria and Albert Museum. I 1957 ble det besluttet å rive husene like øst for Apsley House og legge Park Lane til Hyde Park Corner. Prosjektet ble fullført i 1962. Omleggingen av Park Lane gjorde at Apsley House ble adskilt fra resten av Piccadilly.[14]
Malerisamlingen i Apsley House består av om lag 200 av de fineste kunstverkene i London. Mange av maleriene var en del av den spanske kongelige samling, tatt herfra av Napoleon Bonapartes bror Joseph. Wellington beseiret Joseph i slaget ved Vitoria i 1813, og overtok Josephs tog med bagasje. Toget viste seg å inneholde 165 malerier som Joseph hadde tatt fra den spanske kongelige samling. Wellington tilbød seg å tilbakeføre maleriene til Spania, men i 1816 gjorde den spanske kongen Ferdinand det klart at han ikke ønsket å motta maleriene. Mange av maleriene var skadet, men ble nå restaurert og tilbakeført til Apsley House. Flere av disse maleriene henger i Waterloo Gallery. Samlingen i Apsley House inneholder verker av italienske malere som Correggio og Giulio Romano, og spanske malere som Velázquez, Murillo og Goya. Wellington kjøpte også sentrale nederlandske verker fra 1600-tallet, i tillegg til franske og britiske portretter av Wellingtons samtidige og av slagscener.[16][17]
Øvrige kunstgjenstander
Gjennom hele sin militære karriere mottok Duke of Wellington sølv- og porselensgjenstander av nasjoner som var takknemlige for Wellingtons militære støtte. Mange av de fineste gjenstandene har vært utstilt i Apsley House siden den andre Duke of Wellington åpnet huset for publikum i 1853. Flere store porselensserviser er en del av samlingen. Sølvgjenstander gitt til Wellington er også en del av samlingen, inkludert skjold, kandelabre og et portugisisk sølvservise bestående av mer enn tusen deler.[18]
