Antonio Maria Vegliò

Antonio Maria Vegliò
Født3. feb. 1938Rediger på Wikidata (86 år)
Macerata Feltria
BeskjeftigelseKatolsk prest (1962–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1985–)
  • kardinal (2012–)
  • titulær erkebiskop (1985–)
  • apostolisk nuntius til Guinea-Bissau (1994–)
  • Apostolic Nuncio to Mali (1994–)
  • apostolic nuncio to Lebanon (1997–)
  • apostolisk nuntius til Kapp Verde (1994–)
  • apostolisk nuntius til Senegal (1994–)
  • Apostolic Nuncio to Kuwait (1997–1999) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetItalia
Mali
UtmerkelserKommandør av Solordenen
Våpenskjold
Antonio Maria Vegliòs våpenskjold
Antonio Maria Vegliò på Commons

Antonio Maria Vegliò (født 3. februar 1938 i Macerata Feltria i provinsen Pesaro og Urbino i Italia) er en italiensk katolsk prelat og pavelig diplomat og kuriekardinal.

Liv og virke

Prest

Antonio Maria Vegliò ble presteviet den 18. mars 1962. Han tok doktorgrad i kanonisk rett. I 1968 gikk Vegliò inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han tjenestegjorde i de apostoliske nuntiaturer i Storbritannia, Peru, Filippinene og Senegal.

Apostolisk nuntius, titulærerkebiskop

Den 27. juli 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Aeclanum og apostolisk pro-nuntius til Papua Ny-Guinea og Salomonøyene. Kardinal Agostino Casaroli bispeviet ham den 6. oktober samme år; erkebiskop Achille Silvestrini og biskop Gaetano Michetti var medkonsekratorer.

Den 21. oktober 1989 utnevnte Johannes Paul II ham til apostolisk pro-nuntius til Senegal, Kapp Verde, Guinea-Bissau og Mali. I 1994 ble Antonio Maria Vegliò apostolisk nuntius til disse landene.

Den 2. oktober 1997 ble Vegliò apostolisk nuntius til Libanon og Kuwait. Han trakk seg som apostolisk nuntius til Kuwait den 13. desember 1999.

Den 11. april 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene.[1]

Den 28. februar 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til president for Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og omreisende.[2]

I 2009 arrangerte han det første europeiske møtet for sjelesorg for folk på gata, som narkotikabrukere, gatekvinner, barn og hjemløse.[3] Han har intervenert flere ganger i den offentlige debatt for å støtte rettighetene til migranter, flyktninger, immigranter, fordrevne personer eller andre personer vanskeligstilt på grunn av sin status innen mobilitet. Han uttalte seg mot piratkopiering som han sier infiserer havene, og lanserte en solidaritetskampanje med sjøfolk og deres familier rammet av tsunamien i Japan i 2011.

Med oppløsningen av dette pavelige råd 1. januar 2017 var dette hans verv også avsluttet.

Kardinal

I konsistoriet 18. februar 2012 opptok Benedikt XVI ham som kardinaldiakon med titulærdiakoniet San Cesareo in Palatio i kardinalskollegiet. Antonio Maria Vegliò deltok på konklavet i 2013 som valgte pave Frans. Den 4. mars 2022 ble han utnevnt til kardinalprest av pave Frans mens han beholdt sin titulærdiakonia som titulærkirke pro hac vice.[4]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ «Nomina del Segretario della Congregazione per le Chiese Orientali». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. april 2001. Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio della Pastorale per i Migranti e gli Itineranti e Nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. februar 2009. Besøkt 6. desember 2016. 
  3. ^ NULL (5. november 2009). «Vatican Proposals for Caring for They on the Street». ZENIT - English (på engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  4. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org veglio, lest 11. juli 2022

Eksterne lenker