Anders Krogvig (født 29. april 1880, død 3. april 1924) var en norsk bibliotekar, forfatter, litterær konsulent og kritiker.
Han ble født i Kristiania som sønn til Carl Gustav Krogvig og Antonette Pedersen. Han var fetter av Tryggve Andersen. I 1903 giftet han seg med Aagot Kristine Moe (1881–1923). Han tok examen artium i 1899, og begynte å studere filologi ved Universitetet i Kristiania. Men han tok aldri eksamen. I stedet for tok han arbeid som bibliotekar, først ved Den norske stats sentralmuseum for billedkunst fra 1909 til 1918, så i Stortinget fra 1921 til hans død. Han søkte et professorat ved universitetet i 1919, men ble ikke utnevnt.[2]
Han var også kjent for ny-utgivelser av flere gamle kilder, inkludert en samling av brev skrevet av Jørgen Moe, og, sammen med Moltke Moe, en revidert utgave av Peter Christen Asbjørnsens gamle eventyr.[2] Han skrev mye for norske aviser og tidsskrifter, særlig litterære kritikker. To samlinger av artiklene hans ble utgitt med titlene Nordisk digtning (1912) og Bøker og mennesker (1919).[3] Han var også konsulent for Den norske Forfatterforening. Sammen med hans posisjon hos Aschehoug, betydde dette at Krogvig hadde stor innvirkning på mange litterære karriere fra denne tiden, blant andre for Johan Falkberget, Olav Aukrust, Kristofer Uppdal og Sigurd Christiansen.[2]
