Anders Kristian Orvin (født 24. oktober 1889 i Hattfjelldal, død 2. oktober 1980 i Oslo) var en norsk geolog. Han er kjent for sitt virke på Svalbard, der han fra 1945 til 1948 ledet Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. I 1948 ble denne enheten omdannet til Norsk Polarinstitutt, og Orvin var underdirektør ved instituttet i perioden 1948–1957. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt i perioden 1958–1960.
Bakgrunn og utdannelse
Orvin vokste opp i Hattfjelldal der faren Ole Tobias Olsen (1830-1924) var prest frem til 1905 da familien flyttet til Kristiania. Han ble uteksaminert som cand.min. i 1912. Allerede i 1913 deltok han på Adolf Hoels ekspedisjon til Spitsbergen. Han tok doktorgraden (dr.philos) i 1934 ved Universitetet i Oslo.[3]
Utmerkelser
Utgivelser
- Anders K. Orvin og Gunnar Horn (1928). «Geology of Bear Island». Skrifter om Svalbard og Ishavet (15).
- Beiträge zur Kenntnis der Kohle von Svalbard (Spitzbergen und der Bäreninsel) (1928). Med Gunnar Horn.
- Ekspedisjonen med MS «Veslekari» sommeren 1929, 1930 (1930)
- Geology of Kings Bay Region, Spitsbergen (Universitetet i Oslo, 1934). Dr.avhandling
- Anders K. Orvin (1950). «Twenty-five years of Norwegian sovereignty in Svalbard, 1925–50». Polar Record (6): 179-184.
- Outline of the geological history of Spitsbergen (1940)
- The places of Jan Mayen (1960)
Referanser