sjette statsduma syvende statsduma Den russiske føderasjonens første offentlige kammer åttende statsduma
Utmerkelser
28 oppføringer
World chess champion (1975–1985) Leninordenen (1981) Sjakk-Oscar (1973) Sjakk-Oscar (1974) Sjakk-Oscar (1975) Sjakk-Oscar (1976) Sjakk-Oscar (1977) Sjakk-Oscar (1979) Sjakk-Oscar (1980) Sjakk-Oscar (1981) Sjakk-Oscar (1984) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2001) Arbeidets røde fanes orden (1978) Vennskapsordenen (2011) 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden 2. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen Idrettens mester i Sovjetunionen (1974) 2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Za ukreplenije ugolovno-ispolnitelnoj sistemy Maiordenen Den olympiske orden 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2021) Premiya Pravitel'stva Rossijskoj Federacii Russian Federation's Government Award Order of St. Nestor the Chronicler Golden Calf (1981) Q12122161
Karpov ble født i Zlatoust i det tidligere Sovjetunionen, og lærte å spille sjakk som fireåring. Tolv år gammel ble han tatt opp som elev på sjakkskolen til Mikhail Botvinnik. 15 år gammel ble han tidenes yngste vinner av sovjetmesterskapet i sjakk, og noen måneder senere ble han europamester for juniorer. I 1969 ble han juniorverdensmester.
Verdensmester
Karpov ble verdensmester da han slo Viktor Kortsjnoj 3 – 2 over 24 kamper i finalen i kandidatmatchene i 1975. Med dette vant Karpov retten til å møte regjerende mester Bobby Fischer i tittelkamp, men Fischer nektet å gå med på betingelsene den internasjonale sjakkføderasjonen (FIDE) stilte for tvekampen. Fischers krav var at man skulle spille et ubegrenset antall partier hvor uavgjorte partier ble strøket, og førstemann til 10 seire skulle bli mester. Han hadde et tilleggskrav om at mesteren beholdt tittelen på stillingen 9 – 9, hvilket i praksis betydde at utfordreren måtte vinne 10 – 8. Et slikt forsprang kunne ikke den russiske delegasjonen gå med på, eller FIDE godta, og da Fischer ikke ville fire på kravene ble mestertittelen tildelt Karpov uten kamp.
At Karpov på denne måten ble verdensmester i styrerommet, og ikke over sjakkbrettet, gjorde at han fikk et visst press på seg for å bevise at han var tittelen verdig. Det gjorde han ved å være en svært aktiv turneringsspiller, både nasjonale og internasjonale, og den dag i dag regnes han å være sjakkens mestvinnende turneringsspiller, med over 140 førsteplasser.
Karpov forsvarte VM-tittelen ved tre anledninger: Mot Viktor Kortsjnoj i 1978 (Bagaio, Filippinene) og 1981 (Merano, Italia), og mot Garri Kasparov i 1984 (Moskva, Sovjetunionen). Alle disse matchene er kjent også for omstendighetene utenfor brettet. Mot Kortsjnoj fordi han hadde hoppet av fra Sovjetunionen, og nå var sveitsisk statsborger, mens Karpov var god kommunist og betrodd medlem av kommunistpartiet. I kampen mot Kasparov gikk Karpov opp i ledelsen 5 – 0, og regelen var førstemann til 6. Men Karpov var ute av stand til å vinne det sjette partiet, og da Kasparov fikk inn sin tredje seier til 5 – 3 i parti nummer 47, gikk FIDE inn og avlyste matchen av hensyn til spillernes helsetilstand.
Året etter mistet Karpov verdensmestertittelen til Kasparov, etter å ha tapt tittelmatchen med 11–13.
Etterpå
Det fulgte en periode hvor Kasparov og Karpov totalt dominerte sjakkverdenen, og regelmessig møtte hverandre i spill om verdensmestertittelen. Karpov klarte imidlertid aldri å vinne den tilbake. Han ble offisielt FIDE mester på ny i 1993, da Kasparov trakk seg fra organisasjonen og spilte tittelkamp mot Nigel Short under deres nystartede føderasjon PCA. Karpov klarte å forsvare tittelen sin flere ganger på 90-tallet, men det var under forhold hvor han som mester fikk klare fordeler mot utfordrerne Viktor Kamsky (1996) og Viswanathan Anand (1998).
I en hurtigsjakkturnering på Island i 2004 vant Karpov mot den 13 år gamle fremtidige verdensmesteren Magnus Carlsen.
Karpov spilte FIDE-ratede turneringer langsjakk fram til 2019 og lynsjakk fram til 2021, med resulterende rating henholdsvis 2617 og 2627.[6]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anatoly Yevgenyevich Karpov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anatoly-Yevgenyevich-Karpov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
