Amhrán na bhFiann

Irlands nasjonalsang (instrumentalversjon)
Engelsk tekst, ca. 1916

«Amhrán na bhFiann» («En soldats sang») er Irlands nasjonalsang. Den er en oversettelse til irsk gælisk fra den opprinnelige «A Soldier's Song»engelsk, og begge versjoner brukes ved forskjellige anledninger. Teksten ble skrevet av Peadar Kearney og melodien av Kearney og Patrick Heeney. Den ble skrevet i 1907, og først publisert i Irish Freedom i 1912. Den irskspråklige oversettelsen som benyttes nå er av Liam Ó Rinn. Sangen har tre vers, men kun korrefrenget brukes som nasjonalsang.

Presidentsalutten, som spilles når Irlands president ankommer en offisiell forlovelse, består av de fire første taktene i nasjonalsangen umiddelbart etterfulgt av de siste fem.[1]

Nasjonalister regner ofte sangen som hele Irlands nasjonalsang, og den brukes derfor under Gaelic Athletic Associations kamper på hele øya. Unionister setter ikke pris på den innstillingen, og ved internasjonale kamper i den allirske Irish Rugby Football Union synges i stedet bare «Ireland's Call» i Nord-Irland og begge sanger i Irland.

Historie

«Amhrán na bhFiann» var en nokså ukjent sang inntil den ble sunget i General Post Office under påskeopprøret i 1916, og senere i interneringsleirene opprørerne ble plassert i. Den ble, i sin irske form, offisiell statshymne i 1926, som erstatning for «God Save Ireland».

Frem til opprettelsen av Den irske fristaten i 1922 hadde «God Save the King» vært felles nasjonalsang for Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Noen valgte å fortsette å bruke denne etter opprettelsen av Fristaten, og generalguvernør James McNeill valgte ved et tilfelle å nekte å være til stede på en offentlig tilstelning på Trinity College fordi han fikk vite at de hadde planer om å spille hymnen under hans besøk. Etter at «Amhrán na bhFiann» ble nasjonalsang i 1926 var det fortsatt en minoritet som fortsatte å regne «God Save the King» som nasjonalhymne, og som fortsatte å be for den britiske monarken i religiøse seremonier.

I 1934 kjøpte Fristaten rettighetene til sangen for 1200 pund.

Det har vært noen endringer i teksten i årenes løp. I den opprinnelige oversettelsen løs første linje «Sinne Laochra Gaedhael» («Vi Irlands helter»). Dette ble erstattet av «Sinne Fianna Fáil», som kan lese med samme betydning, men som for enkelte var et tegn på at partiet Fianna Fáil hadde «kapret» nasjonalsangen. Et memorandum i Taoiseach den 5. april 1958 diskuterte fem distinkte irske oversettelser, og la merke til at Ó Rinns var den mest kjente; den foreslo at, hvis det skulle bli offisielt godkjent, bør stavemåten og grammatikken standardiseres og åpningsordene «Sinne Fianna Fáil» endres til «Sinne laochra Fáil» for å unngå tilknytning til det politiske partiet Fianna Fáil.[2] Seanad-rapporten fra 2018 om hymnen anbefalte ingen endring av ordlyden, og påpekte at loven ikke ville forhindre at et nytt politisk parti tok i bruk reviderte ord som «Laochra Fáil» som navn.[3]

Debatt

Tidvis er det kommet forslag om å erstatte hymnen.[4] I pralamentsdebatten i Dáil Éireann fra 1933 om statens erverv av sangens opphavsrett, var det diskusjon om dens fordeler eller mangel på den. Frank MacDermot sa: «Når jeg utelater følelser, må jeg innrømme, både fra et litterært og et musikalsk synspunkt, vil jeg betrakte «The Soldier's Song» som, skal vi si, et munter lite stykke vulgaritet, og jeg tror vi kunne har gjort det mye bedre.»[5] Thomas F. O'Higgins svarte: «Nasjonale hymner oppstår, ikke på grunn hensiktsmessigheten til de spesielle ordene eller notatene, men ettersom de er generelt adoptert av nasjonen. Det er nøyaktig hvordan «The Soldier's Song» ble en nasjonalsang her i landet. Det var tilfeldigvis hymnen på leppene til folket da de kom til sin rett og da utenforstående evakuerte landet og forlot innsiderne her for å gjøre det beste eller det verste av landet. Den ble vedtatt av folket her før den ble vedtatt av eksekutivrådet.»[5]

Originale vers

Hymnen består kun av refrenget til sangen. Originalen har tre vers, satt til en litt annen melodi, med følgende tekster:

Irsk versjon Engelsk versjon

I
Seo dhíbh, a chairde, duan Ógláigh
Caithréimeach bríomhar ceolmhar
Ár dtinte cnámh go buacach táid
'S an spéir go mín réaltógach
Is fonnmhar faobhrach sinn chun gleo
'S go tiúnmhar glé roimh thíocht don ló
Fé chiúnas chaomh na hoíche ar seol
Seo libh, canaídh Amhrán na bhFiann.

Curfá

II
Cois bánta réidhe, ar ardaibh sléibhe
Ba bhuadhach ár sinsir romhainn
Ag lámhach go tréan fén sárbhrat séin
'Tá thuas sa ghaoth go seolta
Ba dhúchas riamh dár gcine cháidh
Gan iompáil siar ó imirt áir
'S ag siúl mar iad i gcoinne námhad
Seo libh, canaídh Amhrán na bhFiann

Curfá

III
A bhuíon nach fann d'fhuil Ghaeil is Gall
Sin breacadh lae na saoirse
Tá sceimhle 's scanradh i gcroíthe námhad
Roimh ranna laochra ár dtíre
Ár dtinte is tréith gan spréach anois
Sin luisne ghlé sa spéir anoir
'S an bíobha i raon na bpiléar agaibh
Seo libh, canaídh Amhrán na bhFiann

Curfá

I
We'll sing a song, a soldier's song
With cheering, rousing chorus
As round our blazing fires we throng
The starry heavens o'er us
Impatient for the coming fight
And as we wait the morning's light
Here in the silence of the night
We'll chant a soldier's song

Chorus

II
In valley green, or towering crag
Our fathers fought before us
And conquered 'neath the same old flag
That's proudly floating o'er us
We're children of a fighting race
That never yet has known disgrace
And as we march, the foe to face
We'll chant a soldier's song

Chorus

III
Sons of the Gael! Men of the Pale!
The long-watched day is breaking
The serried ranks of Innisfail
Shall set the tyrant quaking
Our camp fires now are burning low
See in the east a silv'ry glow
Out yonder waits the Saxon foe
So chant a soldier's song

Chorus

Referanser

  1. ^ «National Anthem», Department of the Taoiseach
  2. ^ de Bréadún, Deaglán (27. februar 1991): Tuarascáil: Téacs 'Amhrán na bhFiann' in amhras fós, The Irish Times; s. 13.
  3. ^ Seanad Public Consultation Committee 2018a, s. 18
  4. ^ Parfitt, Richard (2. oktober 2019): «Reclaiming an Irish National Hero: Seamus De Búrca's Biography of Peadar Kearney, The Soldier's Song (1957)», Journal of Musicological Research. 38(3–4), s. 313–328. doi:10.1080/01411896.2019.1643244. S2CID 201476692.
  5. ^ a b In Committee on Finance. – Vote 75—National Anthem. Dáil Éireann – Volume 50 – 22 November 1933

Eksterne lenker