Alexandra Thaulow vokste opp i et gjestfritt hjem som ble hyppig besøkt av ledende politikere, kunstnere og kulturpersonligheter. Flere av hennes nærmeste tilhørte kjernen i kristianiabohemen.
Kunsthåndverker
Fra 1896 skapte Alexandra Thaulow skinnarbeider gjennom å risse inn mønstre i lær og siden farge det. Slike arbeider benyttet hun til dekorering av blant annet stoler, brevmapper, bokbind og sigaresker. Hennes arbeider beveget seg i uttrykk påvirket av art nouveau, japonisme og av Erik Werenskiolds nasjonalromantiske arbeider. Hun benyttet av og til Werenskiolds tegninger som forelegg for egne arbeider.
Hennes arbeider ble populære, og særlig etterspurte i Paris. År 1900 ble hun belønnet med sølvmedalje ved Verdensutstillingen i Paris. Hun deltok også på Høstutstillingen i 1903 og Den franske utstilling i 1906.
Utenlandsopphold
Sammen med sin ektemann, den kjente kunstmaleren Frits Thaulow, bodde hun i perioden 1892–1906 i hovedsak i Paris, Dieppe og Nederland, avbrutt av kortere opphold i Sør-Frankrike, Norge og flere andre land i Europa.
Bokutgivelser
Etter ektemannens død utga hun i 1908 boken I kamp og fest, en samling etterlatte manuskripter etter Frits Thaulow. I 1911 skrev hun i avisen Tidens Tegn om Wienerutstillingen, og i 1929 utkom hennes bok Mens Frits Thaulow malte. Boken skildrer perioden ekteparet Thaulow bodde i Frankrike.[7]
Alexandra Lasson giftet seg i 1886 med kunstmaleren Frits Thaulow (1847–1906). Deres sønn Harald Thaulow ble som voksen kjent som skribent, forfatter og hagebruksentusiast.
