Hun var datter av Christopher Ingier (1829–88) og Eleonore Felicie Bull (1843–1923). Faren var lege i kommunen Blaker[a] og tilhørte Ingier-slekten, og moren var datter av fiolinisten Ole Bull.[b]
I 1900 tok hun i mot pasienter i sitt legekontor i Kristian Augusts gate i Kristiania.[6] Samme år dro hun til Stockholm for å studere gynekologi. I 1904 studerte hun obstetrikk (fødselsvitenskap) i Dresden og Wien, og i 1970 var hun i København for å studere bakteorologi og anatomi.[2]
Hun tok medisinsk doktorgrad i 1914 etter å ha studert patologi og anatomi i Europa.[c] Doktorgradsavhandlingen hennes het Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit. I avhandlingen påviste hun sammenheng mellom kosthold og skjørbuk hos nyfødte (Barlows sykdom).[d]
Så fulgte arbeide ved Gaustad sykehus og egen praksis. I 1914 ble hun ansatt ved Psykiatrisk institutt på Gaustad asyl, som patologisk-anatomisk assistentlege.[7]
I 1931 ble dr. Ingier sertifisert for arbeid innen rettsmedisin. Hun publiserte i internasjonale medisinske journaler.
Testament
Sammen med søstrene Anna og Lucie hadde Alexandra arvet morfarens sommerhus i Valestrand, Bullahuset.[5]
Ole Bulls fiolin
Etter hennes død fant man at Alexandra Ingier hadde testamentert morfaren Ole Bulls verdifulle fiolin til Oslo filharmoniske orkester.[e]
«Fru Felicie Ingiers legat»
I sitt testament etablerte Alexandra Ingier også «Fru Felicie Ingiers legat» på 20 000 kroner.[f]
Scurvi in mother and fetus, i The Journal of the American Medical Association, s. 1031–32, September 1915.
Noter
Type nummerering
^Faren, Christopher Ingier, var første lege (en slags "fattiglege") i bygda Blaker fra 1864, og bodde der til sin død i 1888. Kona hadde reist fra bygda tidligere for å bo i byen.[3]
^Moren var altså av trønderslekten Bull, og den eneste av Ole Bulls barn som selv fikk barn og førte hans slektsgren videre.[4] Selv var Alexandra Ingier ugift. Hun hadde tre søsken, Knut (døde ung), Anna (ble lærerinne, ugift) og Lucie (gift med skattefogd Jonassen, fikk to barn, den ene var Anne Margrete, gift med operasanger Arne Hendriksen og mor til Ole Bull-biograf Knut Hendriksen).[5]
^Fra 1907 til 1911 hadde hun tilbrakt lange perioder ved Krankenhaus Dresden-Friedrichstadt hos den seks år eldre tyske patolog Christian Georg Schmorl (1861–1932).
^Barlows sykdom er oppkalt etter Sir Thomas Barlow (1845–1945) som oppdaget fenomenet i 1883, altså at det var samme skjørbukslidelse som en den gang kun hadde forbundet med voksne.
^Alexandra hadde ifølge Francis Bull, eid fiolinen «et snes år» og hatt den under sengen.[8] Det var en «Guarnerius» laget av Giuseppe Guarneri (1698–1744).
^Dette legatet på 20 000 kroner skulle gå til utdannelse av døtre av enker etter leger, og ble adminsitrert av Den norske lægeforening.[9]
