PROFILPELAJAR.COM

Aire og Calder-kanalen
	En av de 600 tonn lekterne som benyttes i kanalen.
Land	Storbritannia
Grunnlagt	1698
	; Aire og Calder-kanalen; 53°47′00″N 1°31′00″V
	Aire og Calder-kanalen på Commons

Aire og Calder-kanalen (engelsk Aire and Calder Navigation) er en kanal som knytter sammen elvene Aire og Calder i Yorkshire i England. Navnet brukes ofte om hele den farbare strekningen, inkludert elvene, og derfor brukes begrepet navigation i stedet for canal.

Det ble i 1699 vedtatt å forbedre farbarheten på elven Aire på strekningen fra Ouse ved Airmyn via Castleford til Leeds. Det ble anlagt demninger og sluser i løpet av det 18. århundre, slik at man kunne komme forbi de vanskeligste områdene. De største forbedringene ble utført av sivilingeniørene John Smeaton og William Jessop i siste fjerdedel av 1700-tallet. Dette gjelder spesielt kanalen mellom Haddlesey og Selby, som gjorde det mulig å unngå nesten en mil av den vanskelige nedre delen av Aire. I 1826 ble det også anlagt en ny, bred kanal fra Knottingley slik at man kunne unngå en strekning på Ouse. Dette gjorde Goole til en innlandshavn.

På 1900-tallet kom det to større forbedringer. I 1905 ble New Junction-kanalen åpnet, slik at Aire og Calder-kanalen ble forbundet med Sheffield og South Yorkshire-kanalen nær Stainforth. I 1980-årene ble kanalen modernisert, med større og mer moderne sluser som kunne ta større lektere. Slusene er etter endringen på 70 x 6,1 meter.

Kanalen var ment å være en del av en forbindelse mellom Leeds, Wakefield og York. Ruten ble noen annerledes enn det som var den opprinnelige planen, men kanalen inngår i et nettverk som dekker disse tre byene. Via Humber er det også mulig å seile til Trent. Kanalen møter Leeds og Liverpoolkanalen ved Leeds og Calder og Hebble-kanalen ved Wakefield. Sistnevnte gjør det også mulig å nå Huddersfieldkanalen og Rochdalekanalen. Via Selbykanalen og øvre Ouse kan man nå York, Boroughbridge og Ripon, og via nedre Ouse når man Derwent og Humber, og dermed Hull, Immingham og Nordsjøen. Det er også forbindelse til Doncaster, Rotherham og Sheffield i en retning og Trent ved Keadby i en annen retning via New Junction-kanalen og Sheffield og South Yorkshire-kanalen.

Bakgrunn

Tidlig på 1600-tallet var elven Aire seilbar opp til Knottingley, og båter med frakt på opp til 30 tonn drev handelen på elven, som var en tidevannselv opp til dette punktet. Handelsmennene i Leeds var ivrige etter å få seilbar forbindelse fram til byen, noe som ville gjøre det enklere å eksportere tøy og klær av ull, men lovforslaget som ble presentert det britiske parlamentet i 1621 og 1625 nådde ikke fram.

William Pickering, som var borgermester i Leeds, gjorde ytterligere forsøk i 1679 på å oppnå et vedtak i paramentet for utbedringer av elven, men fortsatt uten suksess. Etter hvert som 1600-tallet gikk mot slutten, ble en rekke vedtak i parlamentet inngått for andre elver, og det var generell støtte for å gjøre elver om til transportruter. En proposisjon ble trukket opp i 1698 med støtte fra ullhandlerne i Leeds og handelsstanden i Wakefield. John Hadley gjorde undersøkelser av Aire, og Samuel Shelton gjorde det samme for Calder. Selv om proposisjonen hadde mye støtte, ble den motsatt av byen York som fryktet at elven Ouse ville bli ødelagt av opplegget.^[1] Proposisjon ble heftig omtvistet, og overhuset ba det britiske selskapet Trinity House om framskaffe en rapport om de tre elvene. Denne ga sin tilslutning til opplegget, og i mai 1699 ble opplegget godkjent av parlamentet.

Referanser

^ Hadfield, Charles (1972): The Canals of Yorkshire and North East England, bind 1, s. 17–20

Litteratur

Andrews, F A (14 August 2000): «Freight by Inland Waterway». House of Commons, Environment, Transport and Regional Affairs.
Black; Veatch (2010): «Lower Aire Flood Risk Strategy» (PDF). Environment Agency.
CBOA Newsletter (August 2008): «New lease of life for Hargreaves coal barges» (PDF). Utgave 3. Commercial Boat Operators Association.
Clarke, Mike (1999): The Aire and Calder Navigation. Tempus Publishing Ltd. ISBN 0-7524-1715-0.
Crabtree, Harold (1993): Railway on the Water. The Sobriety Project. Clarke, Mike, red. ISBN 0-9522592-0-6.
Cumberlidge, Jane (2009): Inland Waterways of Great Britain (8. utg.). Imray Laurie Norie and Wilson. ISBN 978-1-84623-010-3.
Edwards, Lewis A (1985): Inland Waterways of Great Britain (6. utg.). Imray Laurie Norie and Wilson. ISBN 0-85288-081-2.
Freight Study Group (Juni 2002): «Freight on Water - A New Perspective» (PDF). Department for Environment, Food and Rural Affairs.
Hadfield, Charles (1972): The Canals of Yorkshire and North East England (bind 1). David and Charles. ISBN 0-7153-5719-0.
Hadfield, Charles (1973): The Canals of Yorkshire and North East England (bind 2). David and Charles. ISBN 0-7153-5975-4.
Hughes, D. B.; Clarke, B. G. (2001): «The River Aire Slope Failure»^{[død lenke]} 38 (2). Canadian Geotechnical Journal.
ICE Briefing (Januar 2008): «Whitley Lock Stoppage». Institute of Civil Engineers.
Nicholson V5 (2006): Nicholson Waterways Guide (bind 5). Harper Collins Publishers. ISBN 978-0-00-721113-5.
Nicholson V6 (2006): Nicholson Waterways Guide (bind 6). Harper Collins Publishers. ISBN 978-0-00-721114-2.
Nicholson map (2006): Inland Waterways map of Great Britain. Harper Collins Publishers. ISBN 978-0-00-721117-3.
Shead, Jim (February 2007): «Cruising Choices» Arkivert 27. juli 2013 hos Wayback Machine.. Canals & Rivers.
Skempton, Alec; et al. (2002): A Biographical Dictionary of Civil Engineers in Great Britain and Ireland: Bind 1: 1500 to 1830. Thomas Telford. ISBN 0-7277-2939-X.
Taylor, Mike (2003): The Canal and River Sections of the Aire and Calder Navigation. Wharncliffe Books. ISBN 1-903425-37-9.