Agdenes har vekslende natur med fjell og fjord, frodige åkrer og fuktige myrområder, skogkledte lier og nakent, værhardt landskap.
Klimamessig er kommunen delt i to, og værskillet går i en fjellrygg gjennom kommunen. I ytre del av kommunen har et typisk kystklima, milde vintre og lite snø, mens indre del har mer vegetasjon, mindre vind og snørike vintre.
Øyangsvatnet ligger innenfor Lensvik, i sørvestlig retning.
Øysamfunnet Leksa ligger på utsiden av Agdenes, med ferje til Værnes vest for Mølnbukt.
Samfunn
Administrasjonssenteret liggen i Selbekken. Kommunen deltar i flere interkommunale samarbeid i Hamos-regionen: Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Skaun.
Kommune har en industritetthet som ligger over landsgjennomsnittet.
Kommunen har ca. 800 fritidsboliger. Kombinasjonen av bynær beliggenhet uten ferje, og beliggenhet ved kysten, gjør at kommunen er attraktiv for hytteeiere.
Primærnæringene er de som sysselsetter flest innbyggere i kommunen, innen hovedsakelig melkeproduksjon og skogsdrift. Jordbærproduksjon er en viktig næring i kommunen.
Jordbærproduksjon
I over 100 år har jordbærdyrking vært en betydelig inntektskilde for mange gårdbrukere i Agdenes kommune. I 1896 startet Lars H. Selbæk jordbærdyrking i hjembygden sin og ga bort planter til gårdbrukere i hele kommunen.
Pr. 2001 var det ca. 320 dekar med jordbæråkre i Agdenes, og det største arealet er i Lensvik. Det dyrkes også i Ingdalen og Mølnbukt.
I Agdenes dyrkes det for det meste bær til konsum og da er hovedsorten Korona. Da jordbæra kom til Lensvik var det sorten Abundance, men på 70-tallet kom sorten Zepyr og tok over. Flere sorter ble prøvd, men Zepyr var hovedsorten frem til begynnelsen på 90-tallet. Fra da til nå (2007) dyrkes det aller mest Korona.
Jordbærplukking utføres idag hovedsakelig av utenlandsk arbeidskraft, hovedsakelig fra Polen og Litauen. Tidligere var det norske ungdommer som tok jobben, men fra midten av 1970-tallet ble det mindre attraktivt for de å jobbe som jordbærplukkere.
Hvert år arrangeres «Jordbærtrimmen», et løp som går rundt Utnesvatnet, til ære for jordbæret.
Nåværende kommune ble opprettet i 1964, da indre del av gamle Agdenes kommune, Lensvik kommune, og Ingdalen krets av Stadsbygd kommune, ble slått sammen. Før 1964 var gamle Agdenes kommune delt fra Ørland i 1896, Lensvik kommune var delt fra Rissa i 1905, mens Ingdalen tilhørte Stadsbygd kommune helt fram til 1964.
I 1995 ble grenda Moldtun overført fra Agdenes til Snillfjord kommune. Grenda hadde ikke veiforbindelse før i 1994, og da veiutløsningen kom, var det mot Snillfjord. Det ble derfor naturlig at grenda, etter eget ønske, ble overført til Snillfjord.
Kultur
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet er beskrevet som «I hermelin et rødt skjoldhode» ble godkjent i 1991. Hermelin symboliserer at de kongelige i tidligere tider hadde tilhold i Agdenes, og det symboliserer dagens skinnproduksjon. Det røde feltet står for jordbær, hjertevarme eller blodet fra øksa til Eirik Blodøks.
Kommuneblomst
Kommuneblomsten for Agdenes er jordbærplanten (Fragaria) som er slekt av rosefamilien.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er den gamle bosettingsplassen Fjølåsen. Det er bygget kulturvei opp til Fjølåsen, hvor det langs traseen blant annet er satt opp over 40 opplysningsskilt. Kommunen har også planer om å gjenoppbygge en del av den gamle bebyggelsen.
Kjente personer fra Agdenes
Lars H. Selbæk (1868-1941), jordbærpioner, grunnlegger av jordbærdyrking som næring i hjembygden
Nekolai Dahl (1880-1962), foregangsmann i fiskeindustrien
Ole Singstad (1882-1969), norsk-amerikansk sivilingeniør og tunnelpioner
