Afroalpin sone refererer primært til det spesielle økosystemet som eksisterer i de etiopiske høylandene, nordøst i Afrika. Det aller meste av denne sonen ligger i Etiopia, men en liten del av den strekker seg også over grensen mot Somalia. Sekundært brukes også begrepet til å beskrive lignende soner i andre afrikanske fjellmassiver.

Den afroalpine sonen strekker seg fra tregrensen på cirka 3 200 moh og oppover. I mellom 3 200  og 3 500 moh kalles imidlertid sonen gjerne sub-afroalpin, mens den over 3 500 moh kalles afroalpin. Førstnevnte er den mest næringsrike.

Den afroalpine sonen inneholder kjeder av fjell, med fjellsider, fjelldaler, fjellplatåer og høye fjelltopper der temperaturen gjerne ligger på omkring 0° C året rundt, av og til med et lite snødekke som kan vare i et par dager. Det fuktige klimaet i de etiopiske høylandet, som også er det største afroalpine habitatet i hele Afrika, ligger imidlertid nær ekvator og er omgitt av tørre savanner og ørkenområder som sterkt påvirker klimaet. Det fører til at klimaet gjerne er mer skiftende i løpet av et døgn, enn gjennom året som sådan.

De etiopiske høylandene består av et 1 589 000 haa stort vulkansk fjellmassiv som ligger i 3 000 m høyde eller mer over havet. Massivet deles i to enorme platåer av Riftdalen (fra nordøst til sørvest), som har en gjennomsnittlig bredde på cirka 80 km. Det sørøstre platået strekker seg over grensen til Somalia. De største fjellene ligger i Amhara-regionen (Gonder, Gojam, Wello og Shewa), Oromia-regionen (Bale og Arsi), Southern People´s Nation National-regionen (Gamgofa og Sidamo), og i Tigray-regionen.

I dette unike økosystemet, som har stort biologisk mangfold, lever det er rekke endemiske arter, som for eksempel etiopisk ulv, etiopisk fjellhare, kjemperotrotte og en rekke stedegne amfibier og plantevekster. Landskapet består av fjellgrunn med et lavaholdig jordsmonn, som blir mer porøs til høyere en kommer, som er bevokst av ulike gressorter, lyngtyper, moser og småvokst krattskog. Mest humus akkumuleres der planteveksten er størst, avhengig av fuktighet og temperatur. Vegetasjonen forøvrig i den afroalpine sonen karakteriseres av vekster i slektene Dendrosenecio spp., Lobelia spp. og Helichrysum spp.

Med unntak av Simien nasjonalpark (220 km²), etablert i Amhara-regionen i 1969, og Bale nasjonalpark (2 200 km²), etablert i Oromia-regionen i 1971, er fjellene i Etiopia for det meste uten noen former for beskyttelse og konserveringstiltak.

• Afroalpine and Sub-Afroalpine Ecosystem. Ethiopian Institute of Biodiversity. Besøkt 2013-10-01