Etter studier ved Rostocks universitet[6] ble Angermannus skolemester og predikant i Stockholm. Han var fra 1572 til 1574 predikant ved Tyska kyrkan i Stockholm. Ved sitt ekteskap med Magdalena, datteren til den første lutherske erkebiskopen i Sverige, Laurentius Petri (Nericius), ble han svoger til den da amterende erkebiskop Laurentius Petri Gothus.
Angarmannus kritiserte den humanistisk-reformatolsk orienterte kong Johan III og de katolikkvennlige i skarpe ordelag, blant annet ved å sende bitre vers til jesuittenLaurentius Nicolai Norvegus, kjent som «Klosterlasse». Denna motsetning gjorde det umulig for ham å forbli i Sverige, og han ble derfor nødsaget å flykte til Tyskland. Han levde i 13 år i landflyktighet med hela sitt hushåll rikeligen försörgder af Konung Carl IX, tå warande Hertig af Södermanland[7].
I Tyskland var han ved universitetene i Wittenberg, Leipzig og Frankfurt. Han preket hele tiden kraftig mot den nye liturgien og mot papismen, og hertug Karl støttet ham fra Sverige så meget han kunne. I Tyskland publiserte han skrifter om kirken, læren og liturgien. All oppstandelsen gav Angermannus en ganske sterk støtte i Sverige, ettersom han av flere ble ansett å være en mann med integritet som våget å slåss for hva han trodde på.
Erkebiskop av Uppsala
Etter at Johan III døde i 1592 ble Angermannus året derpå valgt til erkebiskop. Han ble bispeviet i 1594 av Petrus Benedicti.
Angermannus utførte Sigismunds kroning. Det var Angermannus som personlig gjennomdrev kravet at Sigismund skulle sverge troskap mot lutherdomen og at Sverige skulle befris fra utenlandsk innflytelse. Som et ledd i dette foretok han under en stor inspeksjonsreise gjennom Sverige 1596–1597 en «rensning» av alt som ikke tilsvarte lutherdommens lærestandpunkter i de forskjellige forsamlingene, noe som rammet alt fra gamle katolske og hedenske tradisjoner til utenomekteskapelig seksualitet; det førte også til en rekke hekseprosesser, som imidlertid ikke synes å ha ført til dødsdommer (for eksempel mot Gunnil från Visingsö).
Til tross for denne religiøse tvist stod han med prestestanden på Sigismunds side da Karl IX erklærte krig (krigen mot Sigismund). Dette skyldtes blant annet at Karl IX hadde hindret ham i å visitere landets gudstjenester for å kontrollere at en rent evangelisk linje ble holdt ute i landet, men fremfor alt en prinsipiell kongetroskap (avstandstagen mot opprør). Denne lojalitet overfor Sigismund fikk som følge at Angermannus ble satt i fengsel på Gripsholms slott etter en dom ved riksdagen i Jönköping i 1599, og da han ble erstattet som erkebiskop av sin motstander Nicolaus Olai Bothniensis.
Han døde etter åtte år i fengslig forvaring i 1607.
Ankarloo, Bengt (1935-2008); Satans raseri - en sannfärdig berättelse om det stora häxoväsendet i Sverige och omgivande länder, Stockholm, Ordfront, 2007, ISBN 9173249262, ISBN 9789173249263
Lindqvist, Herman (1943-); Historien om Sverige, Gustav Vasa och hans söner och döttrar, Stockholm, Norstedts, 1993, ISBN 9119126522, ISBN 9789119126528
