Blender |
|
|
|
Skapar | Ton Roosendaal |
---|
Utviklar | Blender-stiftelsen |
---|
Utgjevar | Steam, Microsoft Store |
---|
Utgjeve | 2. januar 1998[1][2] |
---|
Nyaste versjon | 4.3.2 (17. desember 2024)[3] |
---|
Plattform | x86, x86_64, AMD64, ARMv8-A, MIPS |
---|
Operativsystem | Microsoft Windows, macOS, Solaris, FreeBSD, OpenBSD, GNU/Linux, IRIX, Android, NetBSD, DragonFly BSD, Operativsystemet Haiku, AmigaOS, MorphOS, SkyOS, BeOS |
---|
Skriven i | C, C++, Python |
---|
Type | 3D-grafikk, arkitekturvisualisering, animasjon, 2D-grafikk, motion capture |
---|
Lisens | GPLv3 |
---|
Nettstad | https://www.blender.org/ |
Blender er eit fritt 3d-modellering, animasjon og rendering-program. Det er tilgjengeleg til alle dei viktigaste operativsystema og vert gjeve ut under GNU General Public License. Det kan konkurrere med dyre kommersielle programpakker som Maya og 3D Studio Max. Den siste versjonen er 2.45, som ikkje kom med nye verktøy, berre feilrettingar.
Blender er under rask utvikling og får heile tida nye forbedringar ved kvar oppdatering. Opdatringen 2.44 har ført med seg skulpteringsmodellering som kan samanliknast med Zbrush og Mudbox. Blender inneheld blant anna animasjonsverktøy, spelmotor, fysikksimulasjon av væske og faste stoffer, partikkelsystem, filmredigeringsverktøy og digitalt biletebehandling.
Blender vart nytta til å lage verdas første opne film, Elephants Dream.
Historie
Blender vart opphavleg utvikla som eit innahus verktøy av det nederlandske animasjonsføretaket NeoGeo og Not a Number Technologies (NaN). NaN vart etablert i 1998 av hovudutviklaren av Blender, Ton Roosendaal, med tanke på vidareutvikling og distribusjon. Fram til konkursen i 2002 vart Blender distribuert som shareware. Etter konkursen vart programvara frigjeve under ei dobbellisens, både GNU GPL og ei Blender lisens. Denne eigne lisensen vart ikkje handheva og forsvann i 2005. Blender vert no utvikla som fri programvare av stiftinga Blender Foundation.
Bakgrunnsstoff
Kjelder