Changwat Yala (malay: Jolor) er den sørligste provinsen i Thailand. Den grenser fra nord (med klokken) mot naboprovinsene Songkhla, Pattani og Narathiwat. I sør grenser Yala dessuten til Malaysia.
Arealet er 4 521,1 km², mens befolkningen i 2000 var anslått til 415 537.[trenger referanse] Provinshovedstaden er byen Yala med om lag 65 000 innbyggere.[trenger referanse] Yala er en av i alt fire thailandske provinser som har muslimsk flertall – i alt 69% er muslimer, og 66% av befolkningen er malayer.[trenger referanse]
Wat Khuhaphimuk (Wat Nah Tham) er det viktigste buddhistiske tempelet i provinsen, det ligger midt mellom byene Yala og Yaha.
Geografi og administrativ inndeling
Yala er den eneste provinsen i Sør-Thailand som ikke har kyst, den ligger på det nærmeste 20 km fra Siambukten, oppe i de malayiske fjellene. Høyeste fjellgrupper er om lag 1 100 moh. Elvedalen Mae Nam pattani (Pattani-elven) er den største i området med et nedbørsområde som dekker 90% av provinsen.[trenger referanse]
Pattani-elven er demmet opp i kommunen Than To, og Bang Lang-dammen danner en stor, kunstig innsjø som starter lengre sør i kommunen Betong. Fossen Tharato munner ut vest i denne innsjøen. Sør for innsjøen i betong er det varme kilder.
Det er vidstrakte tropiske regnskoger i fjellene sør i kommunen, med utpreget malayisk dyre- og planteliv. Namtok Than To er en vernet skogspark helt vest i provinsen.
De åtte distrikter (amphoe), se nummer på kart til høyre, i Yala er:[3]
Av disse er kommunen Betong den overlegent største, med 1 328 km², fulgt av Than To (648 km²), Bannang Sata (629 km²), og Yaha (500 km²).[trenger referanse] Mest folkerik er hovedstadskommunen Yala med drøye 160 000 innbyggere, fulgt av Raman (74 000), Betong (55 000), Bannang Sata (53 000) og Yaha (52 000).[trenger referanse]
Samferdsel og økonomi
Riksvei 410 går fra byen Pattani i Pattani-provinsen i nord, gjennom hele Yala og går i sør over i Malaysia. Jernbanen Bangkok-Singapore går gjennom Yala by i nordøst. Det er ikke andre jernbaner, eller flyplass, i provinsen.
Yalas opprinnelige hovedinntekter kom fra gruver hvor det ble brutt tinn og wolfram.[trenger referanse] I dag er skogshogst og jordbruk de viktigste næringsveiene.[trenger referanse]
