Pieck var det første statsoverhodet som representerte Øst-Tyskland utad. Etter Piecks død i 1960, overtok det nydannede østtyske statsrådet kollektivt denne funksjonen, noe som gjorde ham til den eneste som har hatt tittelen Staatspräsident der DDR.
Bakgrunn
Pieck vokste opp i Guben som sønn av en kortevarerhandler. Etter at han gikk ut av folkeskolen i 1890, gikk han i lære som møbelsnekker. Han fikk etter hvert kontakt med arbeiderbevegelsen. Han ble fagorganisert i 1894 og meldte seg året etter inn i Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Fra 1896 arbeidet han som møbelsnekker i Bremen og ble i 1905 valgt inn i Bremens parlament hvor han satt fram til 1910. Han engasjerte seg i opplæringsvirksomheten innen partiet, og fra 1910 arbeidet han i den sentrale opplæringsenheten i Berlin. Gjennom dette virket ble han blant andre kjent med, og influert av Rosa Luxemburg.
Første verdenskrig og mellomkrigstiden
Pieck tilhørte venstresiden i partiet som arbeidet mot krigføringen i første verdenskrig. Han ble imidlertid selv sendt i krigen i 1915. Her agiterte han heftig mot krigen og satt i militær forvaring. Før saken kom opp for krigsrett, flyktet han og gikk i skjul i Berlin. Som medlem av Spartakusforbundet, flyktet han først til Amsterdam i 1917, men vendte tilbake til Berlin i 1918 og sluttet seg da til kommunistpartiet. Han deltok i spartakistopprøret i 1919 og ble arrestert, men senere løslatt.
Som leder for KPDs politbyrå, presset Pieck på for at KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske okkupasjonssonen skulle bli slått sammen til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Han hadde også stor innflytelse over utarbeidelsen av SEDs partiprogram. 22. april 1946 ble Pieck sammen med Otto Grotewohl fra SPD leder for SED. 11. oktober 1949 ble Pieck valgt til DDRs president av det provisoriske parlamentet og Länderkammer. Han ble gjenvalgt i 1953 og 1957. Av helsemessige årsaker viste han seg ikke så ofte offentlig.
