Karl-Borromäus-kirken av Max Hegele og presidentkrypten på Wiener Zentralfriedhof.Alleen ved hovedinngangen til Karl-Borromäus-kirken.
Wiener Zentralfriedhof (Wiens sentralgravlund) ble åpnet i 1874, og med omtrent 330 000 graver og et område som dekker nesten 2,5 km² er den det største anlegget av sin art i Europa.[2][3] På grunn av sine rundt 1 000 æresgraver,[4] sine mange bygninger i jugendstil og store areal er den en av byens severdigheter. Den ligger i bydelen Simmering.
I 1879 åpnet en jødisk avdeling (offisielt Israelitische Abteilung, «israelittisk avdeling») i vestre del av gravlunden. På grunn av plassmangel ble den utvidet i perioden fra 1916 til 1928.[5] Under det nasjonalsosialistiske styret ble den jødiske seremonihallen sprengt og en rekke graver skjendet. Den opprinnelige avdelingen blir kalt «den gamle jødiske gravlunden», hvor blant annet Arthur Schnitzler, Friedrich Torberg, Gerhard Bronner og Victor Frankl hviler. I den nye avdelingen ligger blant annet Otto Soykas grav. Bortsett fra katolske hvilesteder, som er overlegent dominerende i antall, utgjør de jødiske den største andelen graver i Wiener Zentralfriedhof.
Beethovens grav.Minnesmerke over Wolfgang Amadeus Mozart. Komponisten selv er imidlertid stedt til hvile i en fellesgrav på Sankt Marxer Friedhof, som ble stengt i 1874. Den nøyaktige plasseringen er ikke kjent.
_-_Luegerkirche_(1).JPG)
