Under den første indokinesiske krig steg Dũng i gradene, til han ble stabssjef for Võ Nguyên Giáp under slaget ved Dien Bien Phu i 1954. I de følgende tyve årene stod han i Giáps skygge, som hans nærmeste medarbeider i kraft av stillingen som stabssjef for Vietnams folkehær. Han hadde imidlertid kommandoen på det nordlige frontavsnittet under påskeoffensiven i 1972, og overtok Giáps stilling som øverstkommanderende i 1974, da Giáp ble skjøvet noe til side, og Dũng hadde kommandoen da Vietnamkrigen utviklet seg som en ren konvensjonell krig mellom Sør-Vietnam og Nord-Vietnam. Han sto for planleggingen av den siste store offensiven som endte med Saigons fall i 1975.
.svg){kind=small}