Etter studier i filosofi og teologi ble han presteviet i 1944 og arbeidet som ungdomssjelesørger i Pavia. Han tok doktorgraden i kirkehistorie mellom 1948 og 1952 ved det pavelige universitetet Gregoriana. Deretter virket han som studentprest, spiritual og dosent i Pavia og Tortona, samt som president for liturgikommisjonen i sitt hjembispedømme. Mellom 1964 og 1969 ledet han Institutum Liturgicum Pastorale og underviste ved det pavelige liturgiske instituttet St. Anselm i Roma.
I 1969 ble han utnevnt til undersekretær for den nyopprettede kongregasjonen for liturgi. Samtidig overtok han sjelesorgen for den pavelige garde. I 1982 ble han erkebiskop og sekretær for kongregasjonen for sakramentene og liturgien. I 1991 ble han kardinal.
Etter å ha passert 80 år og hadde han ikke lenger stemmerett ved konklavet 2005. Noè døde 24. juli 2011 i Roma, 89 år gammel.[3]
.jpg)
