Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout

Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout
   UNESCOs verdensarv   
Vindmølle i Kinderdijk
LandNederlands flagg Nederland
StedZuid-Hollands flagg Zuid-Holland
Innskrevet1997
Kriterium KULTUR (I), (II), (IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 818
Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout ligger i Nederland
Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout
Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout (Nederland)

Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout er et av de mest kjente nederlandkse turiststedene. Kinderdijk er en landsby i Nederland som tilhører kommunen Molenwaard, i provinsen Zuid-Holland. Kinderdijk ligger i et dikelandskap ved samløpet av Lek og Noord elver. For å tømme dikelandskapet ble det omkring år 1740 bygd et system på 19 vindmøller. Denne gruppen av møller er den største konsentrasjonen av gamle vindmøller i Nederland, og ble i 1997 utpekt som et verdensarvsted av UNESCO.

Kart over vindmøllene
Aktive vindmøller i Kinderdijk.
Vindmølle i Kinderdijk.

Historie

I Alblasserwaard ble det større og større problemer med vannet i løpet av 1200-tallet. Store kanaler, kalt "weteringen", ble anlagt for å bli kvitt overflødig vann i dikelandskapet. Imidlertid startet stanset jorden opp og nivået på elva steg på grunn av store sandmengder i elven. Etter noen århundrer ble det påkrevd å finne en annen måte å holde landskapet tørt på. Det ble da besluttet å bygge en serie av vindmøller. Disse skulle brukes til å pumpe vann inn i et reservoar på et mellomnivå mellom jord i dikelandskapet og elva, og så skulle reservoaret kunne pumpes ut i elva av andre vindmøller når elvenivået igjen var lavt nok. Vindmøllene skulle følge sesongmessige og tidevannsrelaterte variasjoner. Selv om noen vindmøllene fortsatt er i bruk, er det viktigste vannverket i området nå to dieselpumpestasjoner ved en av inngangene til dikeområdet.

Navnet Kinderdijk er nederlandsk for "barnedike". I løpet av St. Elizabeth-flommen i 1421 ble hele området oversvømt, men dette dikelandskapet i Alblasserwaard klarte seg uten å bli oversvømt. Det sies at når den forferdelige stormen hadde stilnet, gikk noen bort til en dike for å se hva som kunne reddes. Han så i det fjerne at en trevugge fløt i vannet. Det var ikke noe håp om at det kunne være liv i vuggen, men da den nærmet seg kunne man se bevegelse. Da vuggen kom nærmere kunne man se at det var en katt som prøvde å holde vuggen i balanse ved å hoppe frem og tilbake slik at vann ikke kunne komme inn i den. Til slutt, da vuggen kom helt inn til land, fisket noen holderen ut og så at det lå en baby og sov rolig og tørr i den. I noen av historiene holdt katten vuggen både balansert og flytende. Dette folkeeventyret og legenden har blitt publisert som "Katten og vuggen".[1]


Referanser

  1. ^ Meder 2007; Griffis, 1918.

Eksterne lenker