Ekelund vokste opp ved Ringsjön på den skånske landsbygden, som danner rammen om hans tidlige diktning, men flyttet siden til Lund, hvor han gikk på skole.
Dikter, essayist, aforistiker
Vilhelm Ekelund debuterte i den lundensiske studentkalenderen I skilda färger år 1900, sammen med Mauritz Krook, Alfred Fjelner og Nils P. Svensson.[7] Et par månader senere samme år utkom han med sin egen første diktsamling, Vårbris. Denne diktsamling var skrevet i bundne vers, men i de senere diktsamlingene skrev han i friere vers.
Med disse tidlige verker ble han mottatt han som en arvtaker til skånske poeter som A.U. Bååth, Emil Kléen og Ola Hansson. De følgende årene frem til 1909 utkom han med flere diktsamlinger innen han forlot poesien for godt och med essaysamlingen Antikt ideal posisjonerte seg som en betydelig essay- og aforismeforfatter.
I 1907 ble Ekelund dømt til bøter og fengsel for å ha forulempet en offentlig tjenestemann ved en restaurant utenfor Göteborg. For å unngå fengsel forlot han landet, og levde i mange år i Tyskland og Danmark. Han vendte seg nå bort fra poesien og begynte å skrive essays og aforismer. I 1910 utga han Antikt ideal og Böcker og vandringar, og i 1912 Båge och lyra.
I perioder bodde han i Berlin, og han foretok en reise til Italia.
