Åpningsseremonien under OL i Stockholm i 1912. Balck var sentral i å få mesterskapet til Sverige.Minnessten ved Sannahed over de første organiserte friidrettskonkurransene i Sverige i 1881 – arrangert av Viktor Balck som ung løytnant.Som en av de opprinnelige IOK-medlemmene.Balck i uniform.
Viktor Gustaf Balck (født 25. april1844 i Karlskrona[6], død 31. mai1928 av lungebetennelse[7]) var en svensk idrettsleder, gymnast, offiser[7] og bakgrunnsfigur til den moderne svenske idretten. Han er også betegnet som «den svenske idrettens far». Balck var sentral i arbeidet med Sommer-OL i 1912 i Stockholm, og var en av de opprinnelige IOK-medlemmene. Han ble i 1913 utnevnt til kommandør av den britiske Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, dog som hedersmedlem ettersom han ikke var britisk undersått.[8]
Militær karriere
Balck var i sin ungdom sjømann på handelsfartøy fra 1856 til 1858, på orlogsfartøy fra 1859 til 1860, og ble i 1861 tatt opp som kadett ved Krigsakademien på Karlberg for å bli sjøoffiser. Etter en tid på Karlberg byttet Balck likevel til en karriere som hæroffiser. Under tiden på Karlberg egnet han seg til fekting og gymnastikk, og var i fire år «gymnastikprimarie» (en slags gymnastikkinstruktør) på Karlberg.[9]
Balck avla offiserseksamen i 1866, og ble samme år underlöjtnant ved Närkes regemente, løytnant i 1872 og i 1883 kaptein i samme avdeling. Hele hans militære karriere kom likevel til å rette seg mot idrettsrelatert virksomhet. Fra 1868 til 1870 var han hjelpelærer ved Karlberg parallelt med virksomheten på Gymnastiska centralinstitutet (GCI) og i perioden 1870 til 1872 var han gymnastikklærer ved kavaleriets rideskole på Strömsholm.
I 1885 ble han lærer i militærgymnastikk og fekting ved GCI og i 1887 overlærer i samme emner. I løpet av sin tid ved GCI ble han beskikket til major i armén (1894), oberstløytnant (1900) og til oberst (1904).[9] I 1909 ble han forflyttet som oberst til 4. arméfördelningens reserve, og fikk i 1914 rett til å titulere seg generalmajor.[8]
Karriere som pedagog og idrettsleder
Etter sin offisersutdanning ved Karlberg studerte Balck ved GCI, (forgjengeren til Gymnastik- och idrottshögskolan) i årene 1866 til 1868. Der gjennomførte han et fullstendig pedagogisk, militært og medisinsk kurs. Han var hjelpelærer ved GCI fra 1868 til 1870 og alt fra 1872 hadde han sin hovedvirksomhet ved GCI.[9] Samtidig med virksomheten ved GCI var han også gymnastikklærer ved flere ulike læresteder i Stockholm, og en tid virksom med fysioterapi. Han var overlærer ved GCI fra 1887 til 1909 og GCIs rektor fra 1907 til 1909.[8]
I sine yngre år som offiser og gymnastikklærer ble Balck av den oppfattning at den frivillige gymnastikk- og idrettsvirksomheten i Sverige, den som ble bedrevet utenfor forsvaret og skolene, var av mindre omfang enn i mange andre land på denne tiden. I hensikt å spre og øke denne aktiviteten engasjerte Balck seg fra 1870-tallet og fremover i stiftelsen av flere idrettsforeninger og tidsskrifter på feltet. Han deltok i opprettelsen av Stockholms gymnastikförening i 1875 og Stockholms gymnastik- och fäktklubb i 1878, og forble leder for begge i flere tiår, og var dessuten delaktig som grunnlegger og leder i flere andre foreninger samt i det frivillige skyttervesen i Sverige.[9] Det var under denne tiden som idrettsbevegelsen i Sverige ble skapt, fikk form og vokste i omfang, og Balck var en av dens forgrunnsfigurer.
Balck konstruerte den såkalte Balck-skøyten, og han ble også valgt til president i International Skating Union. Denne posisjonen hadde han fra 1894 til 1924. Han var også et år som president i Svenska Skridskoförbundet i perioden 1907–1908.
Engasjement i den olympiske bevegelsen
Balck hadde vært en tonegivende drivkraft bak de nordiske lekene som var arrangert fra 1901. Han var en av de opprinnelige medlemmene i Den internasjonale olympiske komité og var medlem frem til 1921. Han var sentral i arbeidet med Sommer-OL 1912 i Stockholm, og hadde alt i 1894 forslått at OL skulle legges til Stockholm. Den offisielle søknaden kom dog først i 1908.[10] Han var en av to nestledere i Sveriges Olympiska Kommitté fra 1913 og til sin død i 1928.
Viktor Balck var sønn av handelsmannen Anders Gustaf Balck (1806–1889) og Carolina Catharina, født Hagström (1807–1892).
Han giftet seg den 24. februar 1883 med Anna Forsberg (født 1859), datter av krigsråd Carl Ludvig Forsberg (1820–1901) og Anna Katarina Kockum (1827–-1906). Med henne fikk han barna: Sigrid (1884), Gunhild (1889) og Erik (1893).
Det finnes en gate i Tallkrogen i søndre Stockholm oppkalt etter Balck, Victor Balcks väg[12]. Gatene i Tallkrogen har for øvrig navn relatert til den olympiske bevegelsen og idretter i de olympiske leker.
Referanser
^abc Svensk biografisk leksikon-ID 19016, besøkt 7. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
Svensk officersmatrikel 1 : Generalitetet, generalstaben och infanteriet, andre bibliotekarien vid Kungl. biblioteket, Severin Hallberg Hasse W. Tullbergs Förlag, [i distribution hos Seeling & Komp.], Stockholm 1921 s. 24
Jan Lindroth: Idrott för kung och fosterland. Viktor Balck: Den svenska idrottens fader (2007).
.jpg)
