Via Trionfale

Via Triumphalis er den blå ruten til venstre, som avviker fra Via Cassia innen ankomst til selve Roma.

Via Trionfale (latin: Via Triumphalis) er en romervei som leder inn i byen Roma fra nord.[1] Den gamle Via Triumphalis var en gammel konsularvei som knyttet Roma til Veii.[2][3] I nord knytter den an til Via Cassia.

Historie

Navnet knytter etter høy grad av sannsynlighet til den seier Marcus Furius Camillus høstet over byen Veii ca år 396 f.Kr., aom gav ham retten til truimfinntog i Toma på den vei som førte fra Veii til Kapitolhøyden (Campidoglio) i Roma. Romerske general som ble tilerkjent triumf hadde tradisjonelt inntoget fra Campus Martius til Kapitol langs denne vei.

Ruten ble identifisert i renessansen og beskrevet av Flavio Biondo i Roma Triumphans bok X. Viktige landemerker vat triumbroen (Pons Neronianus) over Tiberen (nå revet), Triumfporten (Porta Triumphalis), så Arcadius', Honorius' og Theodosius' bue, og til sluttpunktet ved tempelet til Janus Quadrifrons.[4]

Boken A Tour in Italy and Sicily (1828) opplyser at Via Trionfale var «only eight feet wide and completely arched over with trees» den gang.[2] Der fiortelles videre at den var «paved with stones two or three feet in diameter, irregular, yet closely fitted together, and so deep set in the ground as to now be in perfect order after the lapse of so many centuries.»[2] Da hadde noen av steinene markeringen «V.N.»", som står for «via numinis».[2]

Historisk landemerke

Langs ruten passerer man Fontana di Piazza Pia. Den ble anlagt i 1862 under pave Pius IX, til erstatning av en tidligere fontene fra pave Paul Vs tid, 1614. Fontenen er tegnet av Filippo Martinucci. Den er på grunn av den moderne gatens utvidelse og heving ikke lenger direkte synlig fra veibanen.[5]

Referanser

  1. ^ Fletcher, C. (2012). The Divorce of Henry VIII: The Untold Story from Inside the Vatican. St. Martin's Press. s. 58. ISBN 978-1-137-00058-3. Besøkt 15. januar 2019. 
  2. ^ a b c d Simond, L. (1828). A Tour in Italy and Sicily. Longman, Orme, Brown, and Green. s. 308–309. Besøkt 15. januar 2019. 
  3. ^ Schraven, M. (2014). Festive Funerals in Early Modern Italy: The Art and Culture of Conspicuous Commemoration. Visual Culture in Early Modernity. Ashgate. s. 115. ISBN 978-0-7546-6524-3. Besøkt 15. januar 2019. 
  4. ^ Temple, Nicholas (2011). renovatio urbis: Architecture, Urbanism and Ceremony in the Rome of Julius II. Routledge. s. 65. ISBN 978-0-415-47385-9. Besøkt 11. oktober 2019. 
  5. ^ Pulvers, M. (2002). Roman Fountains: 2000 Fountains in Rome : a Complete Collection. "L'Erma" di Bretschneider. s. 752. ISBN 978-88-8265-176-3. Besøkt 11. oktober 2019. 

Litteratur