Hans første opptreden på den politiske scenen var i kampen mot etruskerne mot slutten av det 5. århundre f.Kr. og starten av det 4. På grunn av hans store suksess under den konflikten, ble han i 396 f.Kr. utnevnt som diktator, og ved hjelp av det embetet erobret han den etruskiske byen Veii, som hadde vært beleiret i 10 år. Dette skaffet ham en triumf, den første av i alt fire triumfer.
I 387 f.Kr. stod han, som diktator, i spissen for en hær som slo gallerne som hadde inntatt og plyndret Roma. Historikere er i dag enige om at en stor del av historien om Camillus seier over gallerne er en myte, men det er denne hendelsen som får Livius til å kalle ham Romas andre grunnlegger.
