Verket 17 er et bygg bestående av en leilighet, Verket 17, i Moss kommune. Arbeiderboligområdet som Verket 17 befinner seg i samt Konvensjonsgården, ble gitt høyeste vernestatus i Moss kommunes bevaringsplan i 1980[1]. Det ble også foreslått at området skulle fredes etter lov, av lov om kulturminner av 15.02.1979[1]. Husene på Verket fungerte tidligere som boliger for arbeidere ved de flere industribedriftene som har befunnet seg i området [2]. Höegh Eiendom eier nå det gamle fabrikkområdet, inkludert de tidligere arbeiderboligene.[3]. I dag er de fleste boligene bosatt av pensjonister og arbeidere ved den tidligere cellulosefabrikken [4].
Historie
Det er ikke fastsatt nøyaktig når Verket 17 ble bygd, men det ble bygd som en del av et arbeiderboligområde[2][4] i perioden 1730-1760[5].
Førindustriell periode og anleggelse av Moss Jernverk
Boligområdet Verket 17 befinner seg i ble bygd for å huse arbeiderne som jobbet ved Moss Jernverk, grunnlagt i 1704[6]. Ernst Ulrich Dose, som var overkammersekretær og leder for kongens byggeforetakender frem til 1702, kjøpte ved skjøte 28.07.1704 en rekke tomter på Nordbakke (som er det første navnet dagens "Verket" er kjent ved) av Hans Rosenkreutz. I et brev fra 30.08.1704 beretter Dose til kong Frederik IV av Danmark-Norge at han har anskaffet tomtene på Nordbakke, med intensjonen om å anlegge et jernverk, der det skulle være en masovn, hammer og andre maskiner brukt til vinning av jern[7].
Ingen nøyaktig dato er kjent for når Moss Jernverk startet produksjonen, men det er dokumentert at det kom jernmalmsleveranser til Moss i juni 1706, skjønt av slett standard[8]. Dette kan tyde på at det ble bedrevet prøveproduksjon av jern i denne perioden. Ernst Ulrich Dose døde i 1706, og jernverket ble da videreført i dødsboet. Ifølge byfogd Vogt var jernverket i full stand i 1707, utstyrt med en dobbel masovn, smihammer, pukkhammer, kleinsmie, våningshus og sjøbod[9]. Per 1713 hadde masovnen vært i drift i 36 måneder [8]
I 1708 ble jernverket auksjonert bort til Jacob von Hübsch og Henrich Ochsen[10].
Oppføring av de tidligste arbeiderboligene
Innen 1738 eide Moss Jernverk ti arbeiderboliger. Det fremgår at disse boligene var av en betydelig mer spartansk stil enn hovedbygningen [11]. Boligene varierte også i størrelse og innredning i samsvar med beboerens stilling på jernverket. Masmester Bartz hadde et hus utstyrt med en stue, to kamre og kjøkken samt et bryggerhus.[11] Blant dem med lavere stilling bodde det gjerne flere i husene, byggematerialene var skjørere og de hadde mindre innredning. Et eksempel på dette er boligen der Ingebret Kullbrenner og tre andre jernverksarbeidere bodde. Deres bolig var skrøpelig og besto av fire rom. Det ser ut til at de fleste arbeiderboligene i området kun besto av en stue og kjøkken, og var tekt med bakhun.[11] Det var også flere arbeidere som bygde sine egne hytter på jernverkets tomt. Disse var antakelig av samme standard som arbeiderboligene som tilhørte Moss Jernverk. Verket 17 er ikke blant disse boligene, ettersom de røde arbeiderboligene som Verket 17 befinner seg blant ikke var bygd ennå[12].
Oppføring av de nåværende arbeiderboligene
Dagens arbeiderboliger på Verket, deriblant Verket 17, ble ferdigstilte i omtrent 1760.[4] Dette prosjektet var mye mer omfattende enn de ti første arbeiderboligene, siden dette prosjektet hadde som mål å huse flere av arbeiderne ved jernverket .[13] I likhet med de tidligste arbeiderboligene, var også disse fordelt etter hvilken stilling man hadde på jernverket. Denne fordelingen gir inntrykk av å ha vært akseptert blant arbeiderne. [14] Utover på 1800-tallet vokste det frem en paternalistisk og filantropisk arbeiderboligideologi, der industriherren dels lokket arbeidere med gratis boliger for at arbeidere skulle jobbe for dem og dels for å skåne arbeiderne fra de uutholdelige forholdene mange bodde under, ettersom flere bodde i skur de hadde bygget selv[15]. Moss Jernverk praktiserte denne arbeiderboligideologien, da husleien enten inngikk i eller var sterkt subsidiert av lønnsbetingelsene til arbeiderne.[13] M. Petersøn & Søn fortsatte å praktisere dette under deres eierskap, men bygde ingen nye arbeiderboliger, skjønt de vedlikeholdte og renoverte boligene utover på 1900-tallet.
Om bygningen
Det fremgår i et tidligere bykart fra 1914 at arbeiderboligene, inkludert Verket 17, er bygd av treverk.[16] At treverk var det opprinnelige byggematerialet fremstår som usannsynlig, da andre kilder kan berette at det opprinnelig var bygd av slaggstein, et biprodukt og byggestein fra Moss Jernverk. I senere tid ble arbeiderboligene kledd opp utvendig med stående panel[17]. Til tross for at de er bygd under barokken, er de svært enkel i utførelse og detaljer samt arkitektur. Alle husene i nabolaget er rødmalte med hvite vindskier og vinduer for å ha et sterkt enhetlig gatebilde[18]. Verket 17 består av en etasje, og har en lav takhøyde med en annen svai [4]. I 1907 ble det installert strøm for belysning i leilighetene.[19] På 1960- og 1970-tallet ble det installert kjøleskap og vannklosetter i boligene på Verket[20]. I 2008 lagde Yngar Sommerstad en omreguleringsplan av Verket hvor det blant annet ble vedtatt at alle boligene i området skulle bli restaurert utvendig. Det ble i 2014 bestemt at husene også skulle bli restaurert innvendig. Målet var at boligene skulle beholde sitt opprinnelige uttrykk utvendig, men innvendig tilpasses til moderne krav. De innvendige tilpasningene besto av å installere WC, legge en utslagsvask og oppvaskbenk av rustfritt stål, samt bytte ut etasjeovnen i stua med en oljebrenner. Det ble tatt hensyn til beboerne i boligene under hele restaureringsprosessen. Renovasjonene utført i perioden 2011-2014 er utført av de nåværende eierne, Höegh Eiendom, som kostet i overkant av 70 millioner kroner[21].
Bilde av slaggstein, som er Verket 17 sitt opprinnelige byggemateriale.
Verket 17 er akkompagnert av et skur som ligger bak huset. Dette skuret tyder til å ha vært der siden før 1900[22], men det er ikke bekreftet hvorvidt dette er det samme skuret som det nåværende. Det var vanlig at slike skur fungerte som utedoer for beboerne. Det har også vært dyrehold i Verket 17, ettersom det fremgår av folketellingen i 1900 at det var 19 høns på adressen[23].
Lokalsamfunnet på Verket
Det typiske jernverkssamfunnet var et spesielt lokalmiljø, hvor beboerne var ansatt i bedriften og bodde i bedriftens boliger. Det ideelle samfunnet var et begrenset geografisk område der arbeidsplassen og boligmiljøet lå nær hverandre. Beboerne kjente derfor hverandre både som naboer og arbeidskollegaer. Dette samfunnet var også en egen administrativ enhet, hvor bedriften var en forvalter både for det sosiale livet og sosiale tjenester på verket. Eksempelvis var det arbeid, bolighus, meget lav husleie, fri legehjelp, medisiner og skole for beboerne.[20]
Det har vært et distinkt og isolert samfunn på Verket siden arbeiderne begynte å bygge sine egne skur ved Moss Jernverk, som skjedde mot midten av 1700-tallet. Hübsch kan berette i 1738 at arbeiderne levde i håpløs fattigdom[24], og at Moss Jernverk derfor sluttet å kreve leie for skurene de bygde på deres eiendommer. I samme år bestemte arbeiderne seg for å streike, på det grunnlag av at de ønsket en høyere lønn.[24] Dette ble innvilget, men arbeiderne tjente vanligvis ikke mer enn til de mest nødvendige varer. Jernverksarbeiderne kjøpte varene på Moss Jernverk, ettersom Moss Jernverk fikk importere tollfrie varer fra Danmark.[24] Siden varene var tollfrie, var handel med det øvrige distriktet strengt forbudt, ettersom dette privilegiet var forbeholdt Moss Jernverk.
Det fremgår av handelsrapportene fra 1738 at arbeiderne ved Moss Jernverk sitt kosthold bestod av rug, bygg, flesk, erter og ost.[25] I tillegg til varehandel, var det flere tjenester og administrative oppgaver som Moss Jernverk tok seg av. Før innlemmingen av Verket i Moss i 1876, hadde Verket en egen jurisdiksjon, som var underlagt Kongsberg oberbergamt[26], egen lege[27], fattigkasse[27], pensjonsordning[27] og skole.[28] Den første skolen på Verket kom i drift i 1758.[29][30] De fleste barna gikk på skole annenhver dag, og de lærte lesing, skriving og regning.[31] Mennene jobbet for bedriften, mens de fleste kvinnene var husmødre. Etter at de nåværende arbeiderboligene ble bygd, har husleien der enten vært gratis eller sterkt subsidiert.[32]
Før Verket ble innlemmet i Moss i 1876, var Verket kun knyttet til Moss gjennom geistligheten.[33] Det er ingen spesifikke grunner til hvorfor jernverkssamfunnet var isolert fra det øvrige distriktet, men det at jernverkets tollprivilegier forbød handel med de fra utsiden, at mange tjenester allerede var tilbudt ved Moss Jernverk, samt det at mange faglærte arbeidere var av utenlandsk opprinnelse, kan være mulige faktorer.
Beboere
Generelt sett kan det sies at Verket som vi kjenner det i dag har vært kjent under flere navn. Ved utgangspunkt fra folketellinger og avisartikler på nasjonalbiblioteket kan man se at Verket på 1800 tallet har vært folkekjent som Nordbakke og Moss Jernverk. På tidlig 1900 tallet er Verket folkekjent som Værket.
Det fremgår gjennom tidligere folketellinger at det har bodd oppimot 10 stykk i boligen samtidig, til forskjell fra dagens standard. Beboerne besto av flere faglærte arbeidere og deres familier. Yrker ser ut til å ha gått i arv innad familien.
Eiere av Verket
Den første kjente eieren av Verket, som da het Nordbakke, var Hans Rosenkreutz.[38] Det er ikke sikkert at han eide hele området som utgjør dagens Verket, men han eide flere tomter. Ernst Ulrich Dose kjøpte disse tomtene av Rosenkreutz, og anla Moss Jernverk. Etter Doses død i 1706, ble Moss Jernverks eiendommer solgt på auksjon til Jacob von Hübsch og Henrich Ochsen i 1708.[9] von Hübsch eide 3/4 og Ochsen eide 1/4. Under deres eie kjøpte Moss Jernverk flere tomter i Moss Jernverks omegn. I 1743 ble Moss Jernverk skjøtet til Henrich Ochsen for 13 150 riksdaler.[39] Erich Ancher og Morten Wærn kjøpte Moss Jernverk, og dermed Verket, i 1749 av Henrich Ochsen.[40] I 1766 ble Erich Ancher eneeier, etter en feide med Wærn.[41] Bernt og Jess Ancher tok over Moss Jernverk i 1776.[42] Fra 1784 til 1805 var Bernt Anker eneeier.[43] Fra 1805 til 1820 var det Det Bernt Ankerske Fideikomiss som eide Moss Jernverk.[44] Fra 1820 til 1824 var det Peder Anker som eide Moss Jernverk.[45] Wedel-Jarlsberg tok så over Moss Jernverk i 1824[46], og var dets eier frem til 1875. M. Peterson & Søn tok over Moss Jernverk i 1875.[47] De la om produksjonen og begynte å produsere sulfatcellulose i 1883. Peterson eide Verket frem til 2006. AT Skog og en gruppe lokale investorer kjøpte Verket i 2006. I 2007 ble Verket solgt til Höegh Eiendom, som fortsatt eier Verket, inkludert Verket 17.
