Venus Express

Tegning av Venus Express i bane rundt Venus

Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen. De første idéene om romsonden kom i 2001 for å utnytte teknologien som ble brukt i romsondene Mars Express og Rosetta. Det var likevel noen endringer i designen fordi Mars ligger omtrent dobbelt så langt unna solen som Venus. Dette gjorde at Venus Express trengte bedre varmeskjold og beskyttelse mot ioniserende stråling, på den annen side hadde solcellepanelene bedre effekt enn på Mars Express.

Oppskytingsvinduet til Venus Express var mellom 25. oktober og 23. november 2005. Den første planen for oppskytning var 26.oktober 04:43 UTC, men grunnet problemer med isoleringen ble oppskytningen utsatt to uker.[1] 9. november 2005 klokken 03:33:34 UTC ble Venus Express skutt opp fra Baikonur Cosmodrome i Kasakhstan ved hjelp av bæreraketten Sojuz-Fregat. En korreksjon av banen ble foretatt 11. november 2005 og romsonden nådde som forventet Venus om morgenen 11. april 2006 etter 153 dagers ferd fra jorden.[2] Mellom 07:17 and 08:07 UTC benyttet Venus Express hovedmotoren for å redusere farten tilstrekkelig for å bli tatt av Venus gravitasjonsfelt for å så havne i en 9 dagers bane. Etter hvert ble denne banen justert til en 24 timers bane.

Romsonden vil utforske atmosfæren og skyene på planeten, samt temperatur og overflateforholdene. Et annet moment forskerne skal utforske er hvordan solvindene påvirker planeten siden Venus ikke har ett magnetfelt som beskytter jorda mot slik stråling.[3] Oppdraget er planlagt til å vare i 500 jorddager (rundt to venusår), men sonden har strøm nok til ytterligere 500 dager. Den 19. september 2007 var det opprinnelige oppdraget ferdig, men ESA har bestemt å forlenge ferden til mai 2009.

Instrumenter

Venus Express er stort sett utstyrt med det samme utstyret som Mars Express og romsonden Rosetta. Romsonden har blitt tilpasset for å tåle den høye strålingen og høye temperaturen rundt Venus. Romsonden har ett kamera for synlig lys og ett for ultrafiolett lys, selv om skyene gjør det umulig å se overflaten med ett vanlig kamera. Kameraets formål er å se etter lyn og finne bølgelengdeen til skyene.

  • ASPERA-4 (Analyzer of Space Plasmas and Energetic Atoms) vil undersøke solvindenes virkninger på Venus atmosfære. ASPERA-4 er en modifisert versjon av ASPERA-3 som ble benyttet på Mars Express med enkelte tilpasninger for det hardere miljøet rundt Venus. ASPERA-4 er utviklet i Kiruna, Sverige.
  • MAG (magnetometer) skal studere Venus magnetfelt og hvordan denne blir påvirket av solvindene. Den vil lage tredimensjonale kart over blant annet ionosfæren og se etter lyn (Venus har ikke ett eget magnetfelt, men romsonden skal undersøke hvordan solvindene reagerer med atmosfæren).
  • PFS (Planetary Fourier Spectrometer) benytter ett spektroskop som ser i Infrarød stråling med bølgelengde på mellom 0.9 µm 45 µm for å lage tredimensjonale kart over temperaturforholdene på Venus, den vil undersøke temperaturen i området mellom 55 og 100 km høyde samt overflatetemperaturen. Håpet er at PFS kan oppdage eventuelle aktive vulkaner. Instrumentet var opprinnelig utviklet til Mars Express, men ble tilpasset til bruk på Venus Express.
  • SPICAV/SOIR (Spectroscopy for Investigation of Characteristics of the Atmosphere of Venus/Solar Occultation at Infrared) benytter ett spektroskop som skal undersøke venus atmosfære i det Infrarøde og ultrafiolette spekteret for å blant annet se etter vann i atmosfæren.

Referanser

  1. ^ http://www.esa.int/SPECIALS/Venus_Express/SEM2714J2FE_0.html
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mai 2006. Besøkt 11. april 2006. 
  3. ^ http://www.romsenter.no/artikkelb.cfm?aid=9&bid=10&oid=622[død lenke]

Eksterne lenker