Vasilij Trediakovskij

Vasilij Trediakovskij
Født22. feb. 1703[1][2][3]Rediger på Wikidata
Astrakhan[2][4][3][5]
Død6. aug. 1768[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
St. Petersburg[6][2][4][7]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, oversetter, leksikograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedSlavisk-gresk-latinsk akademi (1723–1726)[3]
Universitetet i Paris, Sorbonne (1727–1730)[3]
BarnLev Vasilevitsj Tredyakovskij,
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtSmolensk kirkegård
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Vasilij Trediakovskij på Commons

Vasilij Kirillovitj Trediakovskij (22. februarjul./ 5. mars 1703greg.–6. augustjul./ 17. august 1769greg.) var en russisk dikter og litteraturteoretiker som regnes til grunnleggerne av klassisk russisk litteratur.[8]

Liv og virke

Trediakovskij, som var sønn av en fattig prest, ble den første ikke-adelige som den russiske stat finansierte en humanistisk utdannelse i utlandet for. I årene 1727 til 1730 studerte han filosofi, lingvistikk og matematikk ved Sorbonne i Paris.[8] Snart etter at han var vendt tilbake til Russland ble han utnevnt til sekretær ved Det russiske vitenskapsakademiet og ble de facto hoffpoet.

I 1733 fikk Trediakovskij en akademisk lærerpost russisk og i 1745 professortittel. Han publiserte en metodebok for å skrive dikt på russisk i 1735,[9] i denne boka ble litterære sjangre som sonett, rondeau, madrigal og ode for første gang diskutert i russisk litteratur. I 1748 kom en bok om ortografi,[10] det var den første studien av det russiske språkets fonetiske struktur. Trediakovskij gav i 1752 ut et verk som gikk inn for dikteriske reformer.[11]

Samtidig var Trediakovskij en produktiv oversetter av klassiske forfattere, middelalderens filosofer og av fransk litteratur. Oversettingene hans vakte ofte sensorenes mishag og han falt snart i unåde hos sine overordnede i Akademiet og i konservative hoffkretser. I 1759 ble han ekskludert fra Akademiet. Hans siste store verk var en oversetting av François Fénelons Les aventures de Telemaque i 1766.

Vurdering og ettermæle

Trediakovskijs verk kjennetegnes av overgangen fra syllabiske til metriske strofer, noe som står bedre til klangen i det russiske talemålet. Som poet hører han ikke til de mest betydelige og som språkforsker er han preget av sjåvinistiske synspunkter, for øvrig i likhet med sin samtidige, Mikhail Lomonosov. Trediakovskij hadde likevel et godt øre for det russiske språket og var en framstående versteoretiker.[12]

Trediakovskijs samlede skrifter, med blant annet oder, leilighetsdikt og språk- og versstudier ble utgitt i 1752 og 1849. I 1873 gav Pjotr Pekarskij ut en biografi om ham.[12]

Litteratur

Referanser og noter

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vasily-Kirillovich-Trediakovsky, besøkt 5. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 4200717, besøkt 5. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тредиаковский Василий Кириллович, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ESBE / Tredjakovskij, Vasilij Kirillovitsj[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, avsnitt, vers eller paragraf ­Тредиаковский, feb-web.ru[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Berlin, Isaiah (2008). Russian Thinkers. Penguin Classics. s. 379–380. ISBN 978-0-14-144220-4. 
  9. ^ Новый и краткий способ к сложению российских стихов, dvs «En ny or hurtig metode for å skrive russiske dikt»
  10. ^ Разговор об орфографии, dvs «En diskusjon om ortografien»
  11. ^ О древнем, среднем и новом стихотворении российском, dvs «Om eldre, midlere og nyere russisk diktekunst»
  12. ^ a b Tredjakovskij, Vasilij Kirillovitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1919)

Eksterne lenker