Vanlig hjerteskjell

Vanlig hjerteskjell
Nomenklatur
Cerastoderma edule
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
saueskjell[1]
(vanlig hjerteskjell)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeBløtdyr
KlasseSkjell
OrdenVeneroida
FamilieHjerteskjell
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: marin sandbunn
Utbredelse: Nord-Atlanteren

Vanlig hjerteskjell (Cerastoderma edule) tilhører hjerteskjellfamilien. Hjerteskjellet kan bli opptil 5 cm i diameter og har hvite eller gulaktige skall, med flate radiære ribber. Hjerteskjellet kan forveksles med brakkvanns-hjerteskjell (Cerastoderma lamarcki), men ribbene er ikke tilspisset i en kjøl slik som hos brakkvannsarten og er særkjønnet.

Hjerteskjellet lever nedgravd rett under overflaten i sandbunn i tidevannssonen og ned til noen få meters dyp.

Døde eksemplarer er som regel lett å finne på sandstrender. Hjerteskjellet tolererer saltholdighet ned til 10‰.

Hjertemuslingen spises i en rekke land. Tilberedning av hjerteskjell ligner framgangsmåten for blåskjell.[4] Skallene blir kommersielt brukt til hønsefôr.

Se også

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 
  2. ^ Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24. november 2021). «Bløtdyr: Vurdering av saueskjell Cerastoderma edule for Norge»Åpent tilgjengelig. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Bløtdyr. Vurdering av økologisk risiko for saueskjell Cerastoderma edule som LO (ikke vurdert i 2018) for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  4. ^ Jakt, fiske, friluftsliv. Tiden. 1986. s. 262. ISBN 8210024949. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata