Ut på landet-bevegelsen (kinesisk: 上山下乡运动, pinyin: Shàngshān xiàxiāng yùndòng, ordrett «opp i fjellene og ned i landsbyene») var en politikk innført i Folkerepublikken Kina på tampen av 1960-årene og tidlig i 1970-årene. Mao Zedong erklærte at han som et mottrekk til den inngrodde borgerlige tenkemåte blant byungdommen ville sende de unge til fjellområder og jordbrukslandsbyer slik at de kunne lære av arbeiderne og bøndene der.
Maos politikk må ikke forveksles med Liu Shaoqis politikk tidlig i 1960-årene, da hungersnøden som var fremkalt av den feilslåtte kampanjen «det store spranget» var bakgrunn for at mange byfolk ble flyttet ut fra byene. Ut på landet-bevegelsen var i virkeligheten en måte å få slutt på rødegardistenes destabiliserende virkning. Mao Zedong hadde sendt rødegardistene – for det meste tenåringer – på de reneste ødeleggelsestokter for å knuse «de fire gamle». De var nær ved å styrte landet ut i et kaos som kunne ha utløst borgerkrig. Ved å sende dem spredt inn i fjellene og ut i landsbygdene fikk han avverget sammenbruddet.
En stor del av ungdomskullet fikk på den måten avbrutt sin utdannelse, og på landet lot det seg ikke gjøre å gjenoppta utdannelsen. For manges vedkommende skulle det ta ti år før de kom tilbake til steder med utdannelsesinstitusjoner, og da var de i eldste laget. Derfor kalles gjerne disse årskullene for Kinas tapte generasjon.
Kjente forfattere har beskrevet sine opplevelser under ut på landet-bevegelsen. Blant dem er Jiang Rong og Zhang Chengzhi, som begge ble sendt til Indre Mongolia.
Litteratur
R. Keith Schoppa: Revolution and Its Past: Identities and Change in Modern Chinese History, Pearson Education, 2006, s. 349-356, ISBN 0-13-193039-7
Linda Benson: China Since 1949, Semnar Studies in History, Pearson Education, 2002, s. 38-44, ISBN 0-582-43739-3
Zhong Xueping et al.: Some of Us: Chinese Women Growing Up in the Mao Era, Rutgers University Press, 2001, ISBN 0-8135-2969-7