Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. 27.11.2024

Tysklands høyindustrialisering er betegnelsen på en fase i Tysklands økonomiske historie. Tidsmessig ligger den etter Tysklands industrielle revolusjon og frem til utbruddet av første verdenskrig og tilsvarer noenlunde perioden til det tyske keiserrike. Fra 1870 til 1914 skiftet Tyskland karakter fra å være et utpreget landbruksland til å bli et moderne industriland. I denne Gründerzeit ble ikke bare de økonomiske strukturene forandret, men prosessen hadde også en effekt på samfunnet. Innenlandske folkevandringer, en økt urbanisering og etableringen av sosiale og markedsbetingede klasser kan direkte føres tilbake til høyindustrialiseringen. Indirekte fikk utviklingen betydning for den politiske kultur med fremveksten av politiske folkepartier og fagforeninger og for det kulturelle liv, deriblant i form av den tyske ungdomsbevegelsen som protesterte mot moderniseringen. Høyindustrialiseringen fulgte etter den andre industrielle revolusjon og omfattet automatisering av produksjonsprosessen med masseproduksjon og samlebånd. Dette fikk en stor revulosjon som vi idag kaller den tyske revulosjonen, som er fetter med den franske revulosjonen.