Han ble døpt Tunne-Väldo Sink. Han vokste opp i en kulturelt og åndelig interessert familie i Tallinn. Foreldrene var den lutherske presten, kunstneren og dikteren Peeter Sink (1902–1957) og komponisten Marje Sink, født Gildemann (1910–1979). Han hadde også en yngre bror, Kuldar Sink (1942–1995), som ble komponist og musiker.
Han var vitenskapelig assistent ved Den estiske sosialistiske sovjetrepublikkens arkiver, deretter fagredaktør for den estiske sovjetiske encyklopedi, utgitt i åtte bind mellom 1968 og 1976, og forlagsredaktør.[3]
Aktivisme
I slutten av 1960-årene sluttet Kelam seg til menneskerettighetsaktivistene. I 1972 forfattet han på vegne av to grupper et memorandum til FNs generalsekretær, med opplysninger om menneskerettighetssituasjonen og krav om å frigjøre Estland fra sovjetisk okkupasjon. Kelam etablerte også uoffisielle kommunikasjonskanaler med Vesten og organiserte sirkler av intellektuelle for å diskutere filosofi og aktuelle spørsmål. I 1975 ble kretsen rullet opp av KGB. Kelam unngikk å bli fengslet, men mistet sin stilling og ble henvist til å arbeide på et kollektivbruk.[3]
I 1988 var Kelam med på å etablere Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet, ERSP, et nasjonalistisk, russiskfiendtlig og antikommunistisk parti. Ettersom han kritiserte Folkefronten for deres omfavnelse av gammelkommunister og ettergivenhet for den sovjetiske perestrojkapolitikken, ble han betraktet som svært ytterliggående.
Da selvstendighetskreftene gikk sammen om å velge et grasrotparlament, Den estiske kongressen, i 1990, lyktes Kelam å bli valgt til formann i kongressens utøvende organ, Den estiske komiteen. Han utfordret legitimiteten til de gamle sovjetiske statsorganene.[3][4][5]
Han giftet seg i 1991 med Mari-Ann Kelam, født Dotsenko.[6]
Politiker i de frie Estland
Ved de første frie valgene i Estland i 1992 ble Kelam valgt inn i Riigikogu. Selv om ERSP ikke fikk mer enn 7 % av stemmene, ble Kelam Riigikogus visepresident, noe han var frem til 2003. Han sørget også for at ERSP gikk sammen med kristendemokratene i Riigikogu og dannet Fedrelandsunionen i 1995.[3]
Tunne Kelam var leder i Fedrelandsunionen fra 2002 til 2005.
^«Tunne Kelam» (på dansk). Europaparlamentet. Besøkt 29. september 2020.
^abcdGubrynowicz, Aleksander (2015). «Kelam, Tunne». I Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan. Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. s. 447. ISBN978-1-317-47593-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)