Uttrykket benyttes også mer spesifikt om kretsen rundt Hu Jintao, altså hans politiske støttespillere.
Uttrykket Tuanpai ble først brukt på Hu Yaobangs tid, da Hu Yaobang ble kritisert for å gjøre seg alt for avhengig av kadre av tuanpaibakgrunn.
Karakteristika
Den politiske analytiker Cheng Li ved Brookings Institution inndeler (2009) Kinas kommunistpartis maktstruktur i to distinkte «koalisjoner» - én bestående av «populister» og en bestående av «elitister».[1] Elitistene klassifiseres som slike som for det meste stammer fra Kinas rikere østlige provinser, ikke minst fra Shanghai (Shanghaiklikken) eller slike som av familiebakgrunn stammer fra tidligere ledende kommunistiskekadre (det vil si «prinsepartiet». På den annen side har man «populistene» - hvoriblant tuanpaiene er fremtredende. Dette er folk som gjerne er av en mer folkelig bakgrunn, fra «grasrota», og som har gått gradene fra bunnen av opp gjennom partisystemet.
Mens «elitistene» anses å være mest opptatt av økonomisk vekst og markedsfunksjonalitet, er «populistene» ansett å være mer opptatt av sosial harmoni og utjevning av ulikhetene.
«Tuanpai»ene har gjerne meghet høy utdannelse fra universiteter og lignende.