Tsju (kirgisisk: Чүй, kasakhisk: Шу, russisk: Чу) er ei elv nord i Kirgisistan og sør i Kasakhstan. Den er litt over 1 000 kilometer lang og er ei av de lengste elvene i Kirgisistan.
Tsju springer ut fra de nordlige kirgisiske fjellkjedene vest i Tian Shan. Den renner mot Issyk-Kul, men når aldri nærmere denne innsjøen enn seks kilometer. I stedet snur Tsju i nordvestlig retning og inn i den smale Boomravinen. Deretter renner den ut i den relativt flate Tsjudalen, der den kirgisiske hovedstaden Bisjkek og den kasakhstanske byen Sju ligger. Mye av vannet i Tsju blir brukt til vanning i Tsjudalen, både på den kirgisiske og den kasakhstanske siden.
I Tsjudalen danner Tsju grensen mellom Kirgisistan og Kasakhstan i mer enn 100 km, men renner så inn i Kasakhstan, der den som mange andre elver som renner fra Nord-Kirgisistan til slutt bare forsvinner på steppen.
Tsju har tidligere vært ei bielv til Syr-Darja, og det er fortsatt omtrent de samme fiskeartene som lever i de to elvene. Den eneste endemiske arten er den lite kjente Rhynchocypris dementjevi i karpefamilien. Capoetobrama kuschakewitschi orientalis er en endemisk underart av en fisk som ellers er utbredt i Amu-Darja og Syr-Darja.[1]
I sovjettiden ble tolv fremmede fiskearter sluppet ut i vassdraget. Irrigasjonsprosjekter har gjort at de hydrologiske forholdene er blitt ugunstige for de naturlig forekommende fiskeartene, mens de innførte artene har hatt en fordel. De naturlige innsjøene har ikke lenger noen betydning for kommersielt fiske på grunn av økning i salinitet og forurensning. Tashutkul-reservoaret i Kasakhstan ble bygget for å skaffe vann til irrigasjon. Her ble det på 1980-tallet drevet omfattende fiske etter innførte arter som slangehodefisken Channa argus warpachowskii, balkhasjabbor (Perca schrenki) og gjørs (Stizostedion lucioperca). Etter Sovjetunionens fall ble det nesten slutt på fisket, og balkhasjabbor og suter er blitt mye sjeldnere.[2][3]
Referanser
