Trysil-Knut

Se også: Trysil-Knut (film)

Ved Østerdalske skiløberkor
der hørtes engang så stort et ord
om Trysil-Knud, som sto på ski
i Bratbergkampen og Glommelid.

Ved præmieløb og ved exercis,
da var det Knud, som vandt første pris;
han gik i spidsen, hvorhelst det gjaldt
og stod, hvor ellers den bedste faldt.

Den svære bakke, man så sig ud,
var dog for liden for Trysil-Knud;
han midt i bakken fik gjort et hop;
derunder stilledes tolv mand op.

Og Knud fløi over, mens hurra lød,
idet han muntert en salve skjød.
Det var et sprang, som var værdt et ord
selv inden dette skiløberkor.

Bernt Lund, 4 første av 30 vers[1]

Trysil-Knut er en myteomspunnet skiløper fra Trysil, best kjent fra filmen Trysil-Knut fra 1942, men også fra Bernt Lunds episke dikt fra 1861[2][3], og fra Ole Haugen-Flermoes og Rudolf Muus' fortellinger fra henholdsvis 1909 og 1913.

I den grad sagnene om den dyktige skiløperen er autentiske, blir de vanligvis knyttet til Knut Skaret (eller Knut Knutsen Nordby) fra Linnes og Østby i Trysil[4], men i 2011 presenterte en gruppe med tryslinger en teori om at den historiske Trysil-Knut kan ha vært Knut Knutsen Ørbekkedalen, fra en gard vest på Flishøgda, på grensa mellom Trysil og Elverum. [5]

I tillegg til filmen og de nevnte bøkene har Ole Haugen-Flermoe også omarbeidet sin egen fortelling til en diktsyklus, utgitt på eget forlag i 1948.[6]

En statue av Trysil-Knut, utført av Skule Waksvik, ble i 2002 avduket i Trysil sentrum. Trysil-Knut har også gitt navn til flere foreninger, hotell og andre virksomheter i Trysil.

«Årets Trysil-Knut»

Siden 2008 har man i Trysil delt ut prisen «Årets Trysil-Knut» eller «Trysil-Knutprisen». Prisen er en fortsettelse av den lokale «Bragdprisen», og juryen består både av lokalt næringsliv, kommunepolitikere og rikspolitikere fra Hedmark.[7]

Trysil-Knut og skisport har gitt inspirasjon til Trysils kommunevåpen godkjent i 1992.

Referanser

  1. ^ dikt.org Trysil-Knud
  2. ^ Håvard Skirbekk. «Rittmester Lund, vålersokningen som skapte 'Trysil-Knut'» I: Årbok for Glomdalen 1951
  3. ^ Arnt-Erik Selliaas «Trysil-Knut og Lars Aasmulen». I: Årbok for Namdalen, 2010. Artikkelen mener at Lund må ha fått inntrykk av skikunst mens han 1855-63 bodde i Overhalla.
  4. ^ Håvard Skirbekk drøfter ulike identifiseringer i sin artikkel. «Trysil-Knut» I: Årbok for Glomdalen 1962
  5. ^ ostledningen.no Trysil-Knut var fra Elverum, av Ingrid Nylund, 15.11.2011
  6. ^ Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
  7. ^ ostlendingen.no «Kjakan» ble den første «Trysil-Knut», 25.7.2008
  8. ^ «Stolt og glad vinner av Trysil-Knut-prisen». Østlendingen. 30. august 2014. Besøkt 1. september 2014. 
  9. ^ Trysil-Knut prisen 2015 tildeles Nils Arne Eggen. mynewsdesk.com (26. august 2015)
  10. ^ Nordnes, Ramona (26. juli 2018). «Marit Bjørgen får Trysil-Knutprisen 2018». www.trysil.kommune.no. Trysil kommune. Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 7. juni 2019. 
  11. ^ Oddvar Brå årets "Trysil Knut". NRK. Besøkt 20. april 2020.
  12. ^ «Prestisjetung pris til Birgit Skarstein og Jesper Saltvik Pedersen». ABCNyheter.no. 25. august 2023. Besøkt 25. august 2023. «Parautøverne Birgit Skarstein og Jesper Saltvik Pedersen ble fredag tildelt Trysil Knut-prisen for sin innsats på idrettsbanen.»