PROFILPELAJAR.COM

Ole Haugen-Flermoe
Født	18. feb. 1878; Trysil
Død	1956
Beskjeftigelse	Skribent
Nasjonalitet	Norge

Ole Haugen-Flermoe (født 18. februar 1878 på Østby, Trysil, død 1956 i Gjøvik) var en norsk lærer og forfatter. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet Ole Haugen, og tok navneleddet -Flermoe senere. Han er særlig kjent for fortellinga Trysil-Knut (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen Trysil-Knut^[1].

Bakgrunn og virke

Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på Elverum lærerskole 1896-98. Senere var han lærer i Eidskog en kort tid, deretter i hjembygda Trysil (Tørberget og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.

Han giftet seg i 1903 med Minda Ljøner (1872-1954; egentlig Aminda) fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923.^[2] Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.

Han debuterte i 1903 med novellesamlingen Vaar og høst, og skrev i alt ti bøker. Skuespillet På heimegrunn (1907) var et «talerør for forfattrens syn på ungdom og bondeyrke»^[1], og har sjelden blitt oppført.

Fortellinga Trysil-Knut (1909) følger opp og bygger ut sagnstoff og anekdoter om den mytiske skiløperen Trysil-Knut slik det blant annet var kjent fra Bernt Lunds dikt fra 1861. I Haugen-Flermoes versjon er Knut dreng hos presten i Trysil omkring 1800, og kjemper både for å renvaske farens ære og for å vinne kjærligheten til storgårdsdattera Randi. Haugen-Flermoes fremstilling av Knut har vært førende for senere framstillinger, både i filmen Trysil-Knut (1942) og i tegneserier.^[1] Hovedpersonen i Naar ungskogen veks (1918) og Naar skogen svaier (1919) er Jakob Storåsen, en bondesønn som først ønsker å bli kunstner, men som likevel vender tilbake til gården og jordbruket. Skuespillet Holmgang (1929) skildrer trosskifte og religiøse brytninger i Trysilbygdene i årene etter Olav den helliges død ved slaget ved Stiklestad i 1030, og var skrevet som et bidrag til 900-årsjubileet.^[1]

I barnebøkene Stortingsgutane (1918) og Fosterbrør (1919) har han skildret sin egen barndom og barndomsmiljøet i en lett kamuflert fiksjonsform. Oppveksten var preget av den politisk engasjerte faren, og i Stortingsgutane beskriver han blant annet hvordan han og vennene «lekte politikk» og drøftet ulike samfunnsspørsmål, og laget håndskrevne aviser^[1].

Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet Ei ættebok, som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.^[1]

Han var bror av redaktøren og bokhandleren Olav Hougen, og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren Halvor Floden. Sønnen Steinar Haugen-Flermoe (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK Lørdagsbarnetimen, og oldebarnet Christian Haugen-Flermoe har redigert flere spørrebøker.

En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på Østby kirkegård; det er Haugen-Flermoe, Einar Skjæraasen og Halvor Floden.^[3]

Forfatterskap

Olav Haugen-Flermoe var av den gamle skulen som hadde fått sin nasjonale kveik av frigjeringsstriden fram til 1905, og han hadde ei sterk tru på framsteg og vokster. Lærargjerninga tok han ikkje berre som eit levebrød, men han kjende det som eit kall som det følgde stort ansvar med. Han dyrka òg så langt han kunne si litterære åre, det gav han mange gleder og hyggestunder, sjøl om han kanskje ikkje nådde så langt som vona og draumen var då han gjekk heime som barn på Løbekksetra og dikta sine første strofer
Olav A. Loen^[1]

1903: Vaar og høst : fire fortællinger
1907: Paa heimegrunn : spelstykke i 2 vendingar, Alfarheim bokhandels forlag
1909: Trysil-Knut, fortelling, Olaf Norlis forlag
1918: Naar ungskogen veks, fortelling, O. Bakkens forlag
1918: Stortingsgutane, barnebok, O. Bakkens forlag
1918: Fosterbrør, barnebok, O. Bakkens forlag
1919: Naar skogen svaier : skuespill i 4 akter, O. Bakkens forlag
1920: Gullskillingen , barnebok, Cammermeyer forlag
1929: Holmgang, drama i 1 akt, bladet Austlands forlag
1948: Kring Trysil-Knut, dikt, Eget forlag

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
^ Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012
^ «Østlendingen 1992.05.29». 1992. s. 33. «Tre sønner avduket tre dikterfedre»