Triosonater for orgel (Bach)

Triosonater for orgel er seks orgelverk hvor begge manualene og pedalen hver er rent enstemmig og uavhengig av hverandre, altså triosonater. Bach brukte ingen fellestittel for de seks, men de enkelte sonatene bærer påskriften Sonata à 2 Clav. e Pedal di J. S. Bach.[1]

Opprinnelse

Triosonatene ble til i perioden 1727 til 1732;[2] ifølge Bach-biografen Johann Nikolaus Forkel skrev Bach dem som undervisningsmateriale til sin eldste sønn Wilhelm Friedemann Bach. Da en av satsene i den fjerde sonaten også finnes som en uavhengig trio, antas det at flere verk kan være omarbeidelser av kammermusikalske verk. Siden ingen av de andre satsene har kjente kilder som kan vurderes, kan denne tesen verken bekreftes eller tilbakevises.

Stil

Ingen av satsene har en tydelig danseorientert karakter og er kontrapunktisk bygd opp med hyppige fuger, så selv om alle sonatene består av tre satser følger alle seks sonata da chiesa-tradisjonen. Ikke bare dette trekket, men også mange stilistiske detaljer, viser tydelig innflytelse fra den italienske konsertformen, eksempelvis den utpregede ritornellen i Sonate nr 6; et verk som er likt i stil og struktur er Gambensonate i g-moll (BWV 1029).

De enkelte sonatene

Sonate 1 i Ess-dur, BWV 525

Satser
  • ¢ Ess-dur
  • Adagio 12/8 c-moll
  • Allegro 3/4 Ess-dur

Nyere forskning mener å kunne påvise at det ligger en original trio i F-dur til grunn, sannsynligvis for blokkfløyte, obo og continuo[3]

Sonate 2 i c-moll, BWV 526

Satser
  • Vivace ¢ c-moll
  • Largo 3/4 Ess-dur
  • Allegro ¢ c-moll

Wolfgang Amadeus Mozart barbeidet den andre og tredje satsen til en stryketrio.

Sonate i 3 d-moll, BWV 527

Satser
  • Andante 2/4 d-moll
  • Adagio e dolce 6/8 F-dur
  • Vivace 3/8 d-moll

Bach brukte senere den langsomme satsen som midtsats i Konsert for tre cembali i a-moll (BWV 1044) og føyde til en fjerde stemme. Uavhengig av det bearbeidet Wolfgang Amadeus Mozart senere den samme satsen til stryketrio

Sonate 4 i e-moll, BWV 528

Satser
  • Adagio c – Vivace 3/4 e-moll
  • Andante c h-moll
  • Un poco Allegro 3/8 e-moll

Den første satsen med den langsomme innledningen og fugen brukte Bach i kirkekantaten Die Himmel erzählen die Ehre Gottes (BWV 76) – som en trio for Oboe d'amore, viola da gamba og continuo. Man går i dag overveiende ut fra at hele verket har opphav i en instrumentasonate med denne besetningen – i så fall ville dette være en av de få rekonstruerbare kammermusikkverk fra Bachs tid i Weimar.[4]

Sonate 5 C-dur, BWV 529

Satser
  • Allegro 3/4 C-dur
  • Largo 6/8 a-moll
  • Allegro 2/4 C-dur

Sonate 6 G-dur, BWV 530

Satser
  • Vivace 2/4 G-dur
  • Lento 6/8 e-moll
  • Allegro ¢ G-dur

Referanser

  1. ^ Wolfgang Schmieder: Thematisch-systematisches Verzeichnis der Werke Johann Sebastian Bachs, Wiesbaden 1969.
  2. ^ Wolff: «Music Director at the University»
  3. ^ Klaus Hofmann: Ein verschollenes Kammermusikwerk Johann Sebastian Bachs, i: Bach-Jahrbuch 2000.
  4. ^ Peter Dirksen, Ein verschollenes Weimarer Kammermusikwerk Johann Sebastian Bachs? Zur Vorgeschichte der Sonate e-Moll für Orgel (BWV 528), Bach-Jahrbuch 2003.

Litteratur

  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Eksterne lenker