Torleif Bjøntegaard (1885–1964) var en gårdbruker, skogeier, tømmermåler og lokalpolitiker for Høyre som var ordfører i Øvre Rendal 1920-1922.[2][3][4]
Bygdas dyrlege Halvor Paus beskriver ham som «selve høvdingen i øvre bygd» og som «staut, myndig og kraftig».[5] Han ble i 1950 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[6] Han ga ut en bok «En del av mine opplevelser og erindringer» i 1958
Gårdbruker
Som ung gikk han på Jønsberg landbruksskole 1905–06.[7]
Han var gårdbruker på gården Nordre Bjøntegaard (eller Helges[8]), som han overtok etter mora i 1909 (faren forsvant i 1898[9]), og overlot til dattera Birgit.[10][11][12]
Han anla elektrisk kornmølle på gården i 1917.[13]
Bjøntegaard var lotteier ved Sølensjøen og deltok i Sølensjøfisket.[10] Han skrev artikkelen «Om sikfisket» i oppslagsverket Jakt og fiske.[14]
Han samarbeidet med Jens Løken og K. Ellevold om etableringen av Rendalen renselskap omkring 1920,[15][11][16] og ble i 1961 tildelt den første viltstellprisen fra NJFF for dette arbeidet.[17] Han skrev flere artikler om dette arbeidet i NJFFs tidsskrift Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening: «Reinbestanden i Østerdalsfjellene på østsiden av Glommen» (1921), «Reinflokken i Rendalsfjellene» (1924), «Reinen i Rendalssølen» (1929) og «Reinstammen i Rendalsfjellene» (1937).[18]
Han hadde noen tillitsverv i Glommen skogeierforening,[19] blant annet som foreningens representant i styret for Glommen tømmermåling 1927–39.[20] Han var også formann i Nord-Østerdal skogforening 1920–30.[21] Fra 1939 til 1953 var han ansatt i Glommen tømmermåling som distriktssjef.[20] Som representant for skogeierne var han part i skogarbeiderkonfliktene omkring 1930, med fagforeningslederen Knut Vardenær Brøten som motpart.[15]
Samfunnsengasjert
Han satt i kommunestyret fra 1914, og var varaordfører 1914–1919 mens Martin Hornseth var ordfører.[11] Han var også lensmann i Rendalen 1945–47.[10][15] Han var fylkesstyremedlem i Hedmark Høyre 1920–22, 1930–36 og 1948–50.[22]
Bjøntegaard var medlem av Høyfjellskommisjonen fra 1918 til 1953.[11][23] Han var medlem av Jaktlovkomiteen av 1937, som i 1939 la fram en innstilling som dannet grunnlag for Jaktloven av 1951.[24][25] Han var også medlem av et nytt lovutvalg oppnevnt av Riksjegermesteren i 1940.[25]
Han var den første i Rendalen som eide en bil.[5] Sammen med Johs. Myrberg og Melkior Undseth bidro han til utgivelsen av Bulls bygdebok.[11][15] Han utga boka En del av mine opplevelser og erindringer i 1958.[15]
En minnestøtte over ham er reist ved Stonga i rendalsfjellene.[5]
^T. Js. Bjøntegaard (1960). «Reinstammen i Rendalsfjellene, hvorledes den ble til – og utnyttes». Jakt og fiske i Norge. Jakt. Oslo: Norsk arkivforskning. s. 279–286.