Torleif Bjøntegaard

Torleif Bjøntegaard
Født7. des. 1885[1]Rediger på Wikidata
Øvre Rendal
Død22. jan. 1964Rediger på Wikidata (78 år)
Øvre Rendal
BeskjeftigelseBonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Øvre Rendal (1920–1922) Rediger på Wikidata

Torleif Bjøntegaard (1885–1964) var en gårdbruker, skogeier, tømmermåler og lokalpolitiker for Høyre som var ordfører i Øvre Rendal 1920-1922.[2][3][4]

Bygdas dyrlege Halvor Paus beskriver ham som «selve høvdingen i øvre bygd» og som «staut, myndig og kraftig».[5] Han ble i 1950 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[6] Han ga ut en bok «En del av mine opplevelser og erindringer» i 1958

Gårdbruker

Som ung gikk han på Jønsberg landbruksskole 1905–06.[7] Han var gårdbruker på gården Nordre Bjøntegaard (eller Helges[8]), som han overtok etter mora i 1909 (faren forsvant i 1898[9]), og overlot til dattera Birgit.[10][11][12] Han anla elektrisk kornmølle på gården i 1917.[13]

Bjøntegaard var lotteier ved Sølensjøen og deltok i Sølensjøfisket.[10] Han skrev artikkelen «Om sikfisket» i oppslagsverket Jakt og fiske.[14]

Han samarbeidet med Jens Løken og K. Ellevold om etableringen av Rendalen renselskap omkring 1920,[15][11][16] og ble i 1961 tildelt den første viltstellprisen fra NJFF for dette arbeidet.[17] Han skrev flere artikler om dette arbeidet i NJFFs tidsskrift Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening: «Reinbestanden i Østerdalsfjellene på østsiden av Glommen» (1921), «Reinflokken i Rendalsfjellene» (1924), «Reinen i Rendalssølen» (1929) og «Reinstammen i Rendalsfjellene» (1937).[18]

Han hadde noen tillitsverv i Glommen skogeierforening,[19] blant annet som foreningens representant i styret for Glommen tømmermåling 1927–39.[20] Han var også formann i Nord-Østerdal skogforening 1920–30.[21] Fra 1939 til 1953 var han ansatt i Glommen tømmermåling som distriktssjef.[20] Som representant for skogeierne var han part i skogarbeiderkonfliktene omkring 1930, med fagforeningslederen Knut Vardenær Brøten som motpart.[15]

Samfunnsengasjert

Høyfjellskommisjonens medlemmer anno 1933 på tunet på Nordre Bjøntegaard. Torleif Bjøntegaard til venstre.

Han satt i kommunestyret fra 1914, og var varaordfører 1914–1919 mens Martin Hornseth var ordfører.[11] Han var også lensmann i Rendalen 1945–47.[10][15] Han var fylkesstyremedlem i Hedmark Høyre 1920–22, 1930–36 og 1948–50.[22]

Bjøntegaard var medlem av Høyfjellskommisjonen fra 1918 til 1953.[11][23] Han var medlem av Jaktlovkomiteen av 1937, som i 1939 la fram en innstilling som dannet grunnlag for Jaktloven av 1951.[24][25] Han var også medlem av et nytt lovutvalg oppnevnt av Riksjegermesteren i 1940.[25]

Han var aktivt engasjert i skyttersport, jakt, fiske og friluftsliv.[23][26] Han var invitert medlem av Den Norske Turistforening,[27] og skrev artikkelen «Fiske, fangst og jakt» i Den norske turistforenings årbok 1949, hvor temaet var «Østerdalene».[27]

Han var områdesjef i Hjemmefronten fra 1943 til 1944.[15][28]

Han var den første i Rendalen som eide en bil.[5] Sammen med Johs. Myrberg og Melkior Undseth bidro han til utgivelsen av Bulls bygdebok.[11][15] Han utga boka En del av mine opplevelser og erindringer i 1958.[15]

En minnestøtte over ham er reist ved Stonga i rendalsfjellene.[5]

Referanser

  1. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Torleif Jensen; født 7.12.1885; døpt 10.1.1886; Ministerialbok for Rendal prestegjeld, Øvre Rendal sokn 1878-1901; Digitalarkivet.no
  3. ^ Torleif Js. Jensen Bjøntegaard; Gravminner i Norge
  4. ^ Tidligere ordførere i Rendalen; rendalen.kommune.no
  5. ^ a b c Paus, Halvor (1988). Nå kommer dyrlegen. Oslo: Gyldendal. s. 126–136. ISBN 8205176647. 
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer; kongehuset.no
  7. ^ Lillevold, Eyvind (1947). Jønsberg landbruksskole 1847-1947. s. 241. 
  8. ^ Amund Helland (1902). Norges land og folk. Bind 4, del 2: Hedemarkens amt; Byerne og herrederne. Aschehoug. s. 543. 
  9. ^ «Dødsformodningsdomstevning». Østerdølen 13. oktober 1909. Tynset. 1909. s. 3. 
  10. ^ a b c Lintoft, Kari (1989). Øvre Rendal : gårdenes og slektenes historie. Bygdebokkomitéen. s. 197–199. ISBN 8299194601. 
  11. ^ a b c d e Bull, Jacob B. (1940). Øvre Rendalen, gårdenes og slektenes historie. Gyldendal. s. forordet, 30–33. 
  12. ^ Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 2. Oslo: Forlaget Norske gardsbruk. 1943. s. 1656. 
  13. ^ Hedmark fylke : Østerdalen og østerdølerne. Aktieforlaget Johannes Hanche. 1923. s. 136. 
  14. ^ «Om sikfisket». Jakt og fiske. Fiske. Oslo: Norsk arkivforskning. 1961. s. 380–388. 
  15. ^ a b c d e f T. Js. Bjøntegaard (1958). En del av mine opplevelser og erindringer. Flisa. 
  16. ^ T. Js. Bjøntegaard (1960). «Reinstammen i Rendalsfjellene, hvorledes den ble til – og utnyttes». Jakt og fiske i Norge. Jakt. Oslo: Norsk arkivforskning. s. 279–286. 
  17. ^ «Vilt- og fiskeprisene ble i år tildelt …». Arbeiderbladet 4. oktober 1962. Oslo. 1962. s. 5. 
  18. ^ Meddelelser fra Norsk Jæger- og Fisker-Forening : Hovedregister over samtlige artikler og notiser i Norsk jæger- og fisker-forenings tidsskrift 1907-1941. Oslo: NJFF. 1942. s. 41, 130f. 
  19. ^ Grambo, Per (1953). Glommens Skogeierforening Glommen Salgsforening. Oslo: Glommen Salgsforening. 
  20. ^ a b Elster, Johannes (1959). Glommens tømmermaaling gjennem 50 år. Glommens tømmermaaling. s. 342, 344. 
  21. ^ Skjegstad, A. (1976). Skogbruk i Hedmark. Skogselskapet. s. 170. ISBN 8271040243. 
  22. ^ Lillevold, Eyvind (1963). Hedmark høyre 1883-1963. [Hedmark høyre]. s. 107. 
  23. ^ a b Med stang og børse : et raskt opptog fra jeger- og fiskerliv i Hedmark fra gammel og ny tid. Elverum. 1963. s. 112–114. 
  24. ^ Jaktloven av 14. desember 1951. Oslo: Grøndahl. 1953. s. 6. 
  25. ^ a b Søilen, Espen (1995). Sportsmenn i veideland : Norges jeger- og fiskerforbund : 125 års arbeid for jakt og fiske som rekreasjon : 1871-1996. [NJFF]. s. 167, 173f. ISBN 8299293510. 
  26. ^ «Jakthistorier og skrøner [intervju med Bjøntegaard]». Jakt og fiske i Norge. Jakt. Oslo: Norsk arkivforskning. 1960. s. 669–673. 
  27. ^ a b Den norske turistforenings årbok 1949. Oslo: Norske turistforening. 1949. s. 145–148, 256. 
  28. ^ Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lunde pressetjeneste. s. 305. ISBN 8299096634. 
Autoritetsdata