Ilves ble født i Stockholm som sønn av estiske flyktninger og vokste opp i USA.[12] Han gikk ut av Leonia High School i Leonia i New Jersey i 1972 som skolens beste elev. Han studerte deretter psykologi ved Columbia University hvor han ble uteksaminert i 1976 med bachelorgrad. Han tok deretter i 1978 mastergrad i psykologi fra University of Pennsylvania.[13]
Karriere
Ilves arbeidet i perioden 1984-1993 som journalist, forskingsanalytiker og redaksjonell direktør for Radio Free Europe. Han ble aktiv i politikken før Estlands uavhengighet i 1991. Han ble utnevnt til Estlandsambassadør til USA i 1993, en stilling han hadde til 1996 da han tiltrådte som utenriksminister i Estland.[14] Ambassadøren i USA tjenestegjør også samtidig til Canada og Mexico.
Ilves var utenriksminister i to perioder. Først fra desember 1996 til september 1998 da han byttet parti. Etter parlamentsvalget i mars 1999 ble han igjen utenriksminister frem til 2002 da den såkalte trippelalliansen kollapset.
Ilves ble nominert av Det estiske reformpartiet, Isamaa og hans eget sosialdemokratiske parti den 23. mars 2006 som kandidat til presidentvalget. I Estland er det parlamentet Riigikogu som velger president. Den 29. august var Ilves den eneste kandidaten i andre og tredje runden av presidentvalget i Riigikogu. Han hadde støtte fra Det estiske reformpartiet, Isamaa og Det sosialdemokratiske partiet, de andre partiene boikottet valget. Han fikk 64 av 65 stemmer, det vil si at en av parlamentsmedlemmene fra de tre partiene stemte imot ham. Det kreves dog 2/3 flertall blant de 101 representantene i Riigikogu. Hans kandidatur ble automatisk overført til den neste runden i valgforsamlingen 23. september. Den 13. september 2006 han fikk 174 stemmer i den første runden av presidentvalget i valgforsamlingen og hadde dermed blitt valgt Estlands neste president. Hans fem års presidentperiode startet 9. oktober 2006.
Ilves lovet å konsentrere seg om utenrikspolitikk. Han ønsket å bevege Estlands politisk mer mot Sentral-Europa. I innenrikspolitikken er han en tilhenger av å bekrefte presidentens rolle som moralsk megler ved ledende politikeres feilsteg. Ilves har flere ganger kritisert påstått politisk press utført av ledere av Det estiske senterpartiet og Estlands folkeunion på sine parlamentarikere og lokalpolitikere. Edgar Savisaar har uttrykt misnøye med at Ilves vant valget.
Den 29. august 2011 ble han gjenvalgt til en fem årsperiode.[16] På grunn av grunnlovens bestemmelse i Estland kan en ikke sitte mere enn to perioder som president, og derfor fratrådte Ilves høsten 2016. Han ble etterfulgt av Kersti Kaljulaid.
Privatliv
Ilves ble i 2016 gift for tredje gang. Hans første kone var den amerikanske psykologen Merry Bullock som han har to barn med, sønnen Luukas (født 1987) og datteren Juulia Kristine (født 1992). I 2004 giftet han seg med sin samboer over lang tid Evelin Int-Lambot som han har en datter med, Kadri Keiu (født 2003). Den 17. april 2015 kunngjorde presidentparet sin skilsmisse.[17]
Den 7. desember 2015 ble det kunngjort i estiske medier at Ilves hadde forlovet seg med politikeren og byråkraten Leva Kupcega fra Latvia.[18] Den 2. januar 2016 giftet paret seg i Halliste kirke i Estland.[19] Ekteparet bor i henholdsvis Tallinn og Riga, og vil pendle seg imellom frem til han går av som president høsten 2016.
Han har også en bror, Andres Ilves som er sjef for BBCs «Persian and Pashto World Service» og som tidligere også har arbeidet for Radio Free Europe.