PROFILPELAJAR.COM

Tipperary
Tiobraid Árainn (ga)
	Nedenfor for fossen i Clare Glens
Land	Irland
Provins	Munster
Adm. senter	Nord: Nenagh; Sør: Clonmel
Areal	4 305 kvadratkilometer
Befolkning	159553 (2016)
Bef.tetthet	36,85 innb./kvadratkilometer
Nettside	www.tipperarycoco.ie/
	; Tipperary; 52°40′00″N 7°50′00″V
	Tipperary på Commons

Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn)^[2] er et grevskap i Irland. Grevskapet har navn etter byen Tipperary, og ble etablert tidlig på 1200-tallet etter den normanniske invasjonen av Irland. Den var tidligere delt i to, en nordlig og en sørlig del. Denne delingen skjedde formelt allerede ved opprettelsen av de nåværende grevskapene i 1898. De to delene ble en periode kalt ridings, men dette navnet er avskaffet ettersom det er ukorrekt; riding kommer fra angelsaksisk þriðing, «tredjedel», som i seg ble avledet fra norrønt ðriðjungr, og ble brukt når et område ble delt i tre.^[3] Hele grevskapet hadde 159 553 innbyggere ved folketellingen i 2016.^[1]

Tipperary er et av de få grevskap som ikke har direkte tilgang til havet, men har innsjøen Lough Derg, om enn sammen med grevskapene Galway og Clare. Geografiske er Tipperary i provinsen Munster i sørlige og sentrale Irland, som utgjør en bred landstripe mellom elvene Shannon og Suir. Tipperary kan deles inn i fire deler; i øst er lavlandet med Lough Derg, et område preget av åser og fjell, som Keeper Hill på 694 moh;^[4] øst for dette opplandet er en bred korridor hvor hovedjernbanen mellom Dublin og Cork strekker seg; og helt i sør er preget et lavland med elven Suir og dens sideelver. Grevskapet er særlig kjent for hesteavl. Coolmore Stud er verdens største hesteoppdretter. Grevskapet har også svært godt jordbruksland.

Geografi

Tipperary er det sjette største av de 32 grevskapene etter område og det 12. største etter befolkning.^[5] Det er det tredje største av Munsters seks grevskap etter både størrelse og befolkning. Det er også det største landlåste grevskapet i Irland ved at ingen del av grevskapet berører kysten.^[6] Tipperary er avgrenset (med klokken) av Offaly, Laois, Kilkenny, Waterford, Cork, Limerick, Clare og Galway. De åtte naboene er de fleste av grevskapene på øya Irland.

Regionen er en del av den sentrale sletten i Irland, men det mangfoldige terrenget inneholder flere fjellkjeder: Knockmealdownfjellene, Galtee, Arra Hills og Silvermine Mountains. Det meste av grevskapet er drenert av elven Suir; den nordvestlige delen ved sideelver til elven Shannon; den østlige delen ved elven Nore; det sørvestlige hjørnet ved Blackwater. Midt er området kjent som the Golden Vale (den gyldne dalen»), en rik pastoral landstrekning i elvområdet til Suir^[7] og som strekker seg inn i grevskapene Limerick og Cork. Med sine 917 m er Galtymore det høyeste punktet.^[8]

Fjellet Devil's Bit er en del av fjellkjeden Slieve Bloom. Den høyeste toppen er Arderin (irsk: Ard Éireann) på 527 meter^[9] sørvest i Slieve Bloom og Baunreaghcong på 511 meter^[10] ved enden av Ridge of Capard, som i seg selv er 483 meter høyt.^[11] Elven Shannon renner langs den nordvestlige grensen til Limerick, Galway og Clare. Elven Suir stiger ved Devil's Bit og renner ut i havet ved byen Waterford.

De største byene

Rangering	By	Befolkning (folketelling i 2016)
1	Clonmel	17 140
2	Nenagh	8 968
3	Thurles	7 940
4	Carrick-on-Suir	5 771
5	Roscrea	5,446
6	Tipperary	4,979
7	Cashel	4,422
8	Cahir	3 593
9	Ballina	2 632
10	Templemore	1 939
11	Fethard	1 545

Historie

Etter den normanniske invasjonen av Irland ble kongeriket Munster krevd som et herredømme. I 1210 ble sheriffdømmet Munster gjort om til shire etter engelsk mønster (administrative enhet) og underlagt shirene Tipperary og Limerick.^[12]I 1328 ble Tipperary bevilget til jarlene av Ormond som en form for palatinatsgrevskap eller frihet.^[12] Denne tildelingen ekskluderte kirkeområder som erkebispestolen Cashel, som utgjorde det separate grevskapet Cross Tipperary.^[12] Selv om jarlene fikk jurisdiksjon over kirkeområdene i 1662, ble «Tipperary og Cross Tipperary» ikke definitivt forent før lovvedtak av 1715,^[13] da den andre hertugen av Ormond ble anklaget for å støtte den jakobittiske oppstanden i 1715.^[14] ^[15]

Grevskapet ble delt igjen i 1838.^[16] Administrasjonsbyen Clonmel, hvor storjuryen avholdt sine to ganger årlige undersøkelser, ligger ved den sørlige grensen av grevskapet, og veiene som førte nordover var dårlige, noe som gjorde reisen ubeleilig for jurymedlemmer som bodde der.^[16] En begjæring om å flytte administrasjonsbyen til et mer sentralt sted ble motarbeidet av parlamentsmedlemmet for Clonmel, og i stedet ble grevskapet delt i to ridinger; storjuryen til South Riding fortsatte å møtes i Clonmel, mens den i North Riding møttes i Nenagh.^[16] Da Loven om lokalstyre i Irland av 1898^[17] etablerte grevskapskommuner for å erstatte storjuryen for sivile funksjoner, ble ridinger adskilte administrative grevskapsenheter med adskilte grevskapskommuner.^[16] Navnene deres ble endret fra «Tipperary North/South Riding» til «North/South Tipperary» ved Loven om lokalstyre av 2001^[18] Loven om lokalstyre av 2014^[19] slo ganske enkelt de to enhetene sammen og gjenopprettet ett enkelt grevskap Tipperary.^[20]

Kultur

Grevskapet Tipperary blir referert til som «Premier County», en beskrivelse tilskrevet Thomas Davis, redaktør for avisen The Nation på 1840-tallet som en hyllest til den nasjonalistiske følelsen i Tipperary og sa at «der Tipperary leder, følger Irland».^[21]^[22] Tipperary var gjenstand for den berømte sangen «It’s a Long Way to Tipperary» skrevet av Jack Judge, hvis besteforeldre kom fra grevskapet. Den var populær blant regimenter av den britiske hæren under første verdenskrig.^[23] Et velkomstskilt i nettopp den omtalte byen Tipperary i Irland, erklærer humoristisk «You've come a long way» med henvisning til sangen.^[24] Sangen «Slievenamon», som tradisjonelt er assosiert med grevskapet, ble skrevet av Charles Kickham fra Mullinahone, og blir ofte sunget på sportsarrangementer som involverer grevskapet Tipperary.^[25]

Irsk språk

Det er intet offisielt gaeltacht (irskspråklig område) i grevskap Tipperary og følgelig få irsktalende. Likevel er det fem gaelscoileanna (irskspråklige grunnskoler) og to gaelcholáistí (irskspråklige ungdomsskoler).^[26]