Tipperary (irsk: Tiobraid Árann, «Aras brønn»)[1] er en by og et verdslig sogn i den sørvestlige delen av grevskapet Tipperary i Irland. Byen ble grunnlagt i middelalderen, men selv om de gamle festningene ikke er bevart, vitner gatenettet om det opprinnelige byanlegget, med brede gater som stråler ut fra hovedgaten Main Street. På Main Street finner man to historiske monumenter: bronsestatuen av den patriotiske dikteren Charles Kickham og den nasjonalistiske statuen «Erins jomfru» (Maid of Erin), reist til minne om Manchestermartyrene. Byen hatt en stabil befolkning de siste tiårene, og for folketellingen i 2016 hadde den en befolkning på 4979 innbyggere.[2]
Ved innkjørslene til byen står det velkomstskilt med teksten «You've come a long way…», en referanse til den kjente sangen «It's a Long Way to Tipperary» av Harry Williams og Jack Judge, som ble meget populær blant britiske soldater under første verdenskrig.[3] Lokalt er en annen sang med avstanden til Tipperary også svært populær; «Tipperary so far away» er en opprørssang som handler om bysbarnet Seán Treacy som ble drept av britiske styrker i Dublin i oktober 1920.[4]
Den siste heksen som ble brent i Irland var Bridget Cleary fra Tipperary. Hennes ektemann Michael mente at hun var blitt bortført av feer og erstattet med en bytting.[5]
Historie
Rock of Cashel i Tipperary
«Aras brønn» er betydningen av det irske stedsnavnet Tiobraid Árann, som er en referanse til elven Ara som renner gjennom byen. Brønnen er lokalisert i bylandet Glenbane, som ligger i sognet Lattin og Cullen. Det er her elven Ara stiger. Lite er kjent om brønnens historiske betydning. Det er derimot en rekke brønner i grevskapet Tipperary, omtrentlig hundre stykker,[6] og de fleste er dedikert en helgen og betraktes som hellige.[7]
Før den normanniske invasjonen av Irland på begynnelsen av 1100-tallet var området Tipperary delt mellom de gamle irske rikene i nord og sør av Munster: Thomond og Desmond. Disse ble dominert av henholdsvis klanene O'Brien og McCarthy, og Tipperary var frontlinjen i de mange kampene mellom de to, og endte med at McCarthys ble forvist fra Tipperary til Cork.[8]
For det meste av denne perioden var Cashel, sør i området Tipperary, sete for kongene av Munster. Ved ankomsten av normannerne ble sør i fylket gitt til Philip de Worcester og det meste av nord til Theobald Walter, stamfader til Butler-familien, som senere ble jarl av Ormonde, og spilte en stor rolle i irsk politikk over tre århundrer.[8]
«It's a Long Way to Tipperary»-kompass
Byen Tipperary på grunnlagt i middelalderen og på begynnelsen av 1200-tallet ble den et senter for bosetning. Dens gamle festningsverker har forsvunnet, ofte demontert for å bli gjenbrukt i nye bygninger. Det sentrale området er preget av brede gater som stråler ut fra hovedveien til Main Street. Grevskapet Tipperary ble opprettet og fikk navn etter byen Tipperary i 1328, noe som gjør grevskapet til blant de eldste av de irske grevskapene. I 1838 ble grevskapet Tipperary delt inn i to, nordlige og sørlige for administrative formål. I 2014 ble de to gjenforent for å danne ett grevskap.[8]
Den 30. september2005 avduket Mary McAleese, Irlands president, i en gest av forsoning, den nyoppussede minnebuen til brakkene i nærvær av flere ambassadører og utenlandske utsendinger, militærattachéer og stormenn i byen; en avdeling av den lokale forsvarsstyrken, det irske militærorkesteret og forskjellige tidligere tjenesteorganisasjoner paraderte. I en sjelden opptreden ble Royal Munster Fusiliers-banneret båret for å markere anledningen.[12][13] Minnebuen blir renovert og vedlikeholdt av Tipperary Remembrance Trust.[14]
Transport
Tipperary ligger ved hovedveien N24 mellom Limerick og Waterford. Tipperarys jernbanestasjon betjener linjen som går mellom de samme byene, men har få avganger. Limericks koblingsstasjon ligger like ved, og har flere avganger til Cork, Dublin, Limerick og Waterford.
